I det siste har jeg ligget mye på gulvet. Jeg gjør det når jeg er lei meg. Har jeg noen grunn til å være lei meg? Annet enn at verden har tilta? Nei. Jeg har det egentlig fint. Jeg har en tjukk katt jeg bor med, jeg har en fin fyr jeg bor med, jeg har en jobb jeg går til, jeg har en jobb jeg gjør hjemme, jeg har en bok jeg prøver å skrive, jeg har et dansekurs jeg går på, jeg har en kalenderbok der jeg skriver inn alt jeg må gjøre. Vaske gulvet, kaste glass og metall, gå på gjenbruksstasjonen med kildesorteringa, husk å bestille billettene til interrailen du skal på i mars, husk å skrive 1000 ord om dagen, husk å leve et liv.
Jeg lever et liv.
Jeg har tatt stoffskiftemedisin daglig i mange år nå, og allikevel ser jeg på pilledispenseren min at jeg glemmer pillene innimellom. Jeg dør ikke av det, men jeg får ikke akkurat stabilt stoffskifte av å glemme medisinen min. Hva skjer når jeg får lavt stoffskifte?
Da ligger jeg på gulvet og vil grine. Alt er meningsløst, sier jeg. Ingenting betyr noe, sier jeg. Piss og dritt, mumler jeg.
Så reiser jeg meg opp og går ut med glass og metall og kjenner at sola varmer. Så reiser jeg meg opp og ser de nye episodene av Love is blind og tenker at jeg i hvert fall ikke bor i USA. Så reiser jeg meg opp og vasker kjøkkengulvet og setter kaktusen jeg ikke får til å vokse på en nyvaska hylle, og håper at den kanskje trives der. Så reiser jeg meg opp og tar med meg sakene mine og går for å rekke toget til en hyttetur jeg har grua meg til en stund. Ikke fordi jeg ikke vil, fordi jeg vil henge med venna mine og quizze og spille spill. Men jeg ligger også på gulvet og griner uten at jeg kan noe for det, og det er flaut. Jeg pleier ikke å gjøre det i plenum. Jeg gjør det i hemmelighet. Og så skriver jeg det på internett etterpå!
Men nå skal jeg reise meg opp og gå ut i sola, denne siste februardagen i 2025, og jeg skal ta et tog til en hytte og spille spill og drikke øl og spise fredagstaco med gode venner.
Jeg har bestilt interrailbillettene mine. Første tur går til Göteborg, så går turen til Stockholm helga etter, og da må jeg oppholde meg i utlandet helt til jeg skal videre til Leipzig i slutten av måneden, så jeg drar på skriveferie til Varberg i mellomdagene. Jeg kan ligge på gulvet i Sverige også, jeg. Tyskland også, sikkert. Det er mange gulv å ligge på.