Det er den siste dagen i 2024. Jeg er mer eller mindre den samme som da vi forlot 2023. Men da 2024 begynte, så bestemte jeg meg for å gjøre yoga hver dag i det nye året. Jeg gjorde yoga med Adriene, som jeg har gjort i noen år nå, 30 days of yoga blei en del av livet mitt til slutt, og mens jeg satt på matta i stua og pusta med magen, så tenkte jeg: Men hvorfor ikke gjøre dette hver dag, når det gjør meg glad?
Så da gjorde jeg det hver dag. Okei, ikke hver dag. Jeg gjorde ikke yoga den morgenen jeg sto opp fem for å rekke toget til København fordi jeg skulle se Medina. Jeg gjorde ikke yoga noen morgener jeg var sjuk. Jeg gjorde ikke yoga hvis jeg forsov meg eller valgte å sove en halvtime ekstra, fordi jeg var sliten. Jeg gjorde ikke yoga hver dag på Roskilde. Jeg gjorde ikke yoga hver eneste morgen, uansett humør eller form, men jeg gjorde yoga de aller fleste morgener.
Jeg gjorde yoga på hotellrom rundt omkring, jeg gjorde yoga før det blei lyst, jeg gjorde yoga med katten min, mens jeg noen ganger sjekka klokka fordi jeg følte jeg fikk dårlig tid eller var sliten, jeg gjorde yoga mens jeg så på at sola sto opp, jeg gjorde yoga mens jeg tenkte på alt jeg skulle gjøre den dagen, men jeg gjorde også yoga mens jeg skjøv alle tankene om alt jeg skulle gjøre den dagen sakte ut av hodet, mens jeg svaia på ett bein og trakk pusten, mens jeg løfta armene over hodet, mens jeg strakk på kroppen min, mens jeg tøyde og sto i planke og senka meg sakte ned mot gulvet. Jeg gjorde yoga minst 300 ganger i 2024.
Jeg leste 106 bøker. Jeg så 90 filmer, de aller fleste hadde jeg sett før. Jeg hørte på Medina i over 900 minutter. Jeg dro aleine på Roskilde. Jeg var trist og glad, ensom og sammen, sliten og energisk. Jeg begynte på ny stoffskiftemedisin og løp en hel del fra sommeren og utover høsten. Jeg jobba for mye, enda jeg forsøkte å ta grep. Det er vanskelig for meg å si nei. Du veit du jobber for mye, når du advarer venna dine mot å skli på isen, så de ikke brekker beina, og så tenker hjernen din: Men det hadde vært litt digg, da. Bare knekke foten litt. Måtte ligge på sofaen og være sykemeldt en liten stund?
Du vil ikke knekke foten. Ikke litt engang.
Du vil at noen andre skal ta ansvar for deg, og be deg om å roe ned. Men du må ta ansvar for deg selv. Jeg må ta ansvar for meg selv. Så jeg skriver det igjen, til meg selv og til dere, i 2025 skal jeg jobbe mindre. Jeg skal gjøre meget mere af det meste jeg driver med, men jeg vil jobbe mindre. Jeg vil bruke tida mi på menneskene jeg liker, quizzene jeg blir glad av, fyren jeg bor med, bøkene jeg vil lese og de jeg vil skrive også, og så vil jeg så klart jobbe også, for jeg liker jo å jobbe, det er derfor jeg sier ja til jobbing, men jeg vil leve også.
I 2025 vil jeg gå mer på kino. Jeg vil løpe 5 kilometer på under 30 minutter. Jeg vil dra på konserter. Jeg vil toge til Tyskland. Jeg vil vinne en quiz. Jeg vil skrive brev. Jeg vil skrive ferdig et førsteutkast. Jeg vil lage pasta fra bunnen av. Jeg vil finne tilbake til musikkinteressen min og finne nye skiver igjen, ikke bare høre på de jeg hørte på for 15 år sida (men jeg vil fortsatt høre på dem også, så klart). Jeg vil bade mer enn jeg gjorde i år. Jeg vil bake en kake. Jeg vil ha hjemmefest. Jeg vil gå angsten i møte med den kroppen jeg har og ta den med meg på alt jeg vil, heller enn å ta den med meg hjem. Jeg vil ha fred på jord og friske liv til alle. Gå forsiktig på isen, du vil ikke knekke foten. Jeg står for det.
Så vil jeg minne meg selv, og dere, på noe Hank Green skreiv i en roman jeg leste for et par år sida, og som jeg stadig trenger å bli minna på sjæl:
“You will always struggle with not feeling productive until you accept that your own joy can be something you produce.”
I 2025 vil jeg jobbe med det. Jeg skal la dere få vite hvordan det går.
Godt nytt år, ta vare på dere selv og hverandre. Gjør noe fint om dere kan. Vi skal spise flæskesteg og rødkål til forsinka julemiddag fordi jeg jo blei sjuk – men ikke før på julaften. Så jeg feira aleine hjemme under dyna i sofaen, uten julemat. Men jeg blei også frisk igjen. Og nå har jeg ferie helt til 6. januar og skal pusle julepuslespill, spise julesjokolade, se film og lese bøker, og i kveld skal vi på fest hos noen venner av J, og jeg skal sikkert hjem først, lenge før festen er ferdig, men jeg skal også forhåpentligvis ha det ganske koselig med mange fine folk før jeg drar hjem aleine og legger meg med katten, før J kommer noen timer seinere og legger seg han også.
Og når vi våkner til et nytt år, så skal det være snø.