Och benen blir fulla med spring

Det snødde igjen i dag. Jeg fant fram ullgenseren fra skapet, gikk gjennom byen fra en avtale til en annen. Fikk gode nyheter av forlaget, gråt litt på møtet (jeg griner mye når vi snakker om denne boka, er så redd, og så glad, alt sammen), drakk en stor kaffe, kjøpte favorittbrødet til J på vei hjem. Han er sjuk og måtte dra hjem fra jobb. Snøen la seg ikke, men den dalte ned i store filler, la seg på hustakene, på paraplyen min, i veien for meg, før den smelta igjen, gjorde asfalten våt.

Da jeg kom hjem og kikka ut i bakgården, var den snøløs, men mye grønnere enn i går. Syrinene er på vei. Kirsebærtrærne i Kjølberggata blomstrer. Jeg jobba noen timer, så spiste jeg gulrotsuppe til middag aleine mens J sov. Jeg så på Fleksnes, lo stille. Jeg har aldri sett på Fleksnes, ikke ordentlig, men det gikk ofte på TV da jeg var barn. Jeg husker latteren til farmor når jeg ser det. Jeg har noen sånne serier jeg kaller trøsteserier, ting som får meg til å huske tida da jeg var barn. Jeg så hele Pantertanter i fjor. Jeg ser på Redningspatruljen og Ducktales, og nå Fleksnes. Det neste blir vel Allo, allo og Fredrikssons Fabrikk. Serier som minner meg om å være liten, om å sitte i stua til farmor. Enten i stolen hennes, eller på gulvet foran når hun kom opp og satte seg.

En kveld tidligere i april satte jeg meg i sofaen og så hele miniserien Tiny, beautiful things på én kveld. Det er noe av det beste jeg har sett. My life is a mess. My husband kicked me out a few days ago, my daughter hates me. How did I get so far from the person I wanted to be? What would I tell my 22-year old self? Stop worrying whether you’re fat. Who gives a shit. And stop obsessing about your nose, your nose is perfect. Don’t take your mom for granted, she won’t be here forever. Kathryn Hahn spiller hovedrollen og nå elsker jeg henne.

Jeg prøvde å gi blod igjen i april, men har fortsatt jernmangel. Jeg har vært ute og dansa en kveld i april, først på Gamle skobutikken med Nina og noen venner, og så gikk J og jeg aleine videre på Youngs da de dro hjem, der DJ Vulva spilte i kjelleren. Jeg dansa aleine mens J gikk på do og for å kjøpe ny øl, og ei jente som var der aleine så meg stå litt for meg selv, hun kom bort til meg og tulledansa foran meg. Noen gutter, og jeg sier gutter, for de var ikke menn – ikke ennå, kom bort og ville danse med meg, men jeg sa nei takk, og hun hoppa inn mellom oss. J kom tilbake og hun spurte: er det kjæresten din? Ja, nikka jeg. Han må danse med oss, sa hun og dro ham til oss. Vi dansa til kvart på tre, og så gikk vi til bussen, jeg var glad og hes. Jeg vil ut og danse mer, jeg pleide å gjøre det hele tida, men vi er eldre og dansegulvene er overtatt av yngre folk, men alle kan danse. Da vi gikk opp fra kjelleren på vei til bussen, kom vi rett inn i et nytt dansegulv der de spilte Robyn og jeg måtte stoppe, danse ferdig Dancing on my own mens J smilte til meg og blei med, selv om vi var trøtte.

Katten Amandus er på slankekur og er misfornøyd med tilværelsen. Jeg er ikke på slankekur og øver meg på å være fornøyd med tilværelsen. Jeg får det til ganske bra. I helga var jeg på fire loppemarkeder, kjøpte en haug med bøker jeg strengt tatt ikke trenger, spesielt med tanke på at jeg ikke har lest en eneste en av alle de jeg kjøpte i forrige loppemarkedsesong, men livet er langt. Bøkene er mange. Den første dagen i det nye året uten jakke har vært her, men ble etterfulgt av at det snødde i dag. Men det kommer flere varme dager. Vi har de fleste i vente fortsatt. Når jeg går til quizzene nå, er det fortsatt lyst. Snart er det lyst når jeg går hjem fra dem også. På speilet på badet har jeg hengt teksten til Idas sommarvisa, jeg prøver å lære meg den utenat. Innen sommeren kommer, skal jeg ha klart det. Det, og å løpe 5 kilometer igjen, for første gang på et par år.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.