Jeg har skrevet 50 000 ord i november. Det er tredje gangen jeg fullfører Nanowrimo – National Novel Writing Month. Den første gangen blei det, etter jævlig mye om og men Du dør ikke. Den andre gangen blei det et førsteutkast som aldri blei noe mer, men som på en måte førte til det jeg håper blir den neste boka mi nå. Nå blei det 132 sider med mye ræl og noe som kanskje kan brukes en gang.
Det er slitsomt å skrive 50 000 ord på en måned. Det er, for å si det mildt, mer enn jeg pleier å produsere. Hvis jeg skreiv like mye hele året, så ville jeg hatt over 1000 sider. Hele forfatterskapet mitt totalt er ikke 1000 sider. Men å skrive orda er langt fra hele jobben. Orda må henge sammen, de må lage en historie, og historien må funke. Jeg har skrevet så mange historier som ikke funker.
Jeg har skrevet historier som ikke engang er historier. Hva driver du med her, spør jeg meg selv når jeg skriver, og jeg svarer at jeg ikke veit, men at jeg bare må fortsette og se om det er noe der. Det er som om hjernen min er en strand og i sanda der et eller annet sted så er det nedgravd noe jeg en gang mista, men jeg husker ikke hvor jeg mista det og jeg husker ikke engang hva det var, men jeg må bare grave litt her og der for å se om jeg finner det igjen. Jeg ser verken starten eller slutten på stranda, den føles evig.
Nå kommer desember og i desember skal jeg jobbe masse i bokhandel og mest sannsynlig ikke skrive noe som helst annet enn dagbok og tekstmeldinger, og kanskje noe til dere. Året nærmer seg slutten, og jeg har savna julestemninga som pleier å komme snikende allerede i slutten av oktober. Men ikke i år. Første søndag i advent bakte vi julekaker hos mamma, og da jeg kom hjem derfra satte jeg på Gremlins og pynta stua, hang opp adventsstjerna og de andre lysa, satte fram farmors gamle, røde reinsdyr og pynta trollhasselen med hennes gamle julekuler og mine nye. Den nyeste er en Gizmo med juletrelys på seg som jeg kjøpte på Faraos cigarer i København i mars. Nå er det i hvert fall jul i stua, og jula kommer jo enten jeg har julestemning eller ikke.
I morra har jeg fri før julejobbinga begynner for fullt på torsdag. Jeg skal til psykologen min og snakke om følelser jeg prøver å unngå, og så skal jeg kanskje ta badstu etterpå om jeg orker og tør. Dagen ligger foran meg. Jeg skal feire at jeg har skrivi 50 000 ord, og kanskje lese ut en eller to bøker. Thomas Dybdahl spiller konsert på Territoriet, de sier de har cirka 70 plasser. Jeg kan jo se om jeg får plass, og hvis ikke, så er det jo en quiz jeg kan gå på lenger oppi høgget. Livet ligger åpent!