August – gi oss alt du har!

I sommer har jeg forsøkt å lære meg Idas sommarvisa utenat. Det går sånn passe. Jeg har sunget den på en huske på Sørlandet, mens jeg har skifta sengetøy hjemme, mens jeg har rydda i hyllene på sommerjobben min, på vei til og fra kontoret.

Ida er en tjej som veit å sette pris på sommeren, og alt den inneholder. Min sommer har vært full av sommerjobb, sjukdom og moreller. To av tre ting er jeg veldig fornøyd med. Morellene er søte og modne og Coop har gitt meg rabatt på dem fordi jeg kjøper så mange. Litt ditt osv. Sommerjobben har vært helt fantastisk, jeg har jobba i bokhandel og fått alfabetisere og rydde og pakke ut og selge bøker til fine folk dag etter dag i tre uker. Folk som kjøper bøker er noen av mine favorittfolk, det må jeg bare få si.

Nå er det blitt august og den vanlige jobben min har begynt igjen, med hjemmekontor og snart litt vanlig kontor med en meters avstand for å kickstarte bokhøsten. Boka mi utkommer i Danmark 20. august og jeg gleder meg som en gærning. Jeg skal feire med flere moreller, Medina og Carlsberg så fort jeg er frisk nok til det. Ja, for denne kroppen er fortsatt ikke helt frisk, og kanskje blir den aldri helt frisk igjen, faktisk, kanskje må jeg snart innse at jeg er blitt en av de veldig mange kronisk sjuke som må begrense meg og hva kroppen min tåler og orker og kan. Det er vanskelig å plutselig begrense seg, samtidig som det vel ikke kan kalles så plutselig når det har vært sånn i mange år. Akkurat som at man føler seg som om man fortsatt er 17 eller 27 år gammel til tider selv om man hver eneste dag blir eldre, så tror jeg at kroppen min kan alt den en gang kunne – jeg krever ikke mye, men å være en vanlig tjej som kan drikke øl og være ute, og ikke hjemme under dyna med varmeflaske på magen hadde jo vært stas.

Men, la oss ikke dvele ved hvor ubrukelig kroppen er når den streiker, la oss øve oss på Idas sommarvisa sammen og ikke glemme at august også er en sommermåned, selv om jeg alltid forbinder den med høsten. Det er fordi trekkfuglene flyr over Øya og kveldene blir kalde, men i år er det ingen Øya og kanskje vil noen av kveldene være varmere enn jeg husker? Kanskje får jeg sitte ute i en av dem? Kanskje får jeg jobbe litt mer på sommerjobben min, og kanskje er den neste posen moreller jeg kjøper også helt perfekt i smak og konsistens? Det er mye å glede seg over i livet.

Hei, august – gi oss alt du har! Vi hungrer etter en varm seinsommer. Jeg tror jeg snakker for alle jeg kjenner nå, selv om det er en stund sida jeg har sett dem.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.