Strømsborgs filmklubb 2020

Jeg får tilsendt en musikkquiz med 10 sanger fra 10 filmer og den første er temaet fra Forrest Gump. Jeg får fem riktige på quizzen og dagen etter leiter jeg gjennom skuffene mine etter Forrest Gump. Jeg har den bare på VHS, så jeg leier den på Viaplay for 49 kroner og ser den på macen på kjøkkenet og så i stua mens jeg pusler. Forrest Gump kom i 1994 og jeg husker at jeg så den i en bursdag, jeg har tenkt at det var 11-årsdagen min, men da var det i så fall tre år etter at den kom, så kanskje var det tidligere. Eller kanskje ikke. Jeg husker at Nina og jeg pleide å rope Run, Forrest, run! Jeg husker at jeg spurte mamma hvordan syk Jenny var, og at mamma sa hun var syk i blodet sitt. Mamma gråt alltid når de jevna huset hun hadde vokst opp i med jorden.

Jeg leiter gjennom listene mine over filmer jeg vil se, lista blir bare lengre og lengre og alle filmene virker spennende, men jeg må se noe jeg har sett før, så jeg søker etter High fidelity og den strømmes ikke noe sted, men ei jente på finn.no selger den for 10 kroner og når jeg har vippsa henne 55 kroner for både filmen og porto, sier hun at hun sender den i morra. Mens jeg venter på den (som jeg også bare har på VHS, jeg eier den altså allerede, jeg har ikke sett den hundre ganger i tenåra for ikkeno) så finner jeg (500) days of Summer på Netflix og legger meg til rette under pleddet på sofaen mens Tom Hansen blir forelska i Summer. You don’t believe that, do you? What, it’s love, it’s not Santa Claus. Jeg har sett den mange ganger før, jeg husker at jeg så den to ganger på en kveld i København i 2010, vi drakk vin og siterte favorittlinjene våre. Jeg har glemt hvor morsom den er – if any jobs come up, call me.

Jeg ser En som deg på DVD, jeg så den på kino da den kom og husker at jeg likte den godt, men jeg har ikke sett den siden. Den ruller i gang mens vårkvelden på Galgeberg lar himmelen gli fra lysblå til mørkgrå utenfor vinduene og de møtes i Istanbul og Helsinki og Berlin og jeg husker så godt hvorfor jeg likte den, jeg husker at jeg gråt da Bon Iver-låta kom på i kinosalen over et av møtene deres, og jeg liker det om mulig enda bedre nå, mange år etterpå. Jeg liker de samme tingene, de forsvinner ikke. Den handler om så lite og samtidig så mye, om de man møter og alt man legger i det.

Det er fint å se nye filmer, det er jo bare sånn man får nye favoritter i livet, men i denne skumle, rare tida, så finner jeg trygghet i de gamle filmene. Så i vår skal jeg i bryllup i Fire bryllup og en gravferd, jeg skal lengte etter å skrive noe med Reprise, være ung og rebelsk med The Breakfast Club, reise og være modigere enn jeg egentlig er med The secret life of Walter Mitty, tilbringe sommerferien hos Kellermanns med Dirty dancing, svette og drikke i New Orleans med A love song for Bobby Long, henge med den gamle gjengen i Beautiful girls, vente i sju år på Ryan Gosling i The Notebook og hvem veit hva annet våren har å by på. DVD-skuffen, finn.no og strømmetjenestene vil vise.

Hva ser du på når du trenger trøst?

2 kommentarer til «Strømsborgs filmklubb 2020»

  1. Reprise, min all time favorittfilm <3
    Eternal sunshine of the spotless mind kommer close på andreplass, herregud for en spaca og fantastisk film!
    Juno, herrefred for noen personligheter og jeg elsker Michal Cera sin nervøse framtoning 😀

  2. Linn: men åh, ja! Jeg må skulke jobben med Joel i Eternal sunshine! Jeg legger den i bunken nå, takk <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.