September og nok en måned der jeg måtte gå hjem, fra fest, fra jobb, fra avtaler, fordi jeg trodde jeg var sjuk – fordi jeg følte meg sjuk. Jeg var også booka inn på litteraturarrangementer hver helg gjennom måneden og dro til Fredrikstad på et bokbad for tre personer, som faktisk var skikkelig hyggelig, jeg leste og snakka i en badstu som var skikkelig hyggelig og skikkelig varmt, og jeg dro til Stavanger og snakka med skikkelig bra folk på scenen og så lå jeg i hotellsenga i stedet for å være på Bøker og børst og leve livet. Men livet er også smågodt i en hotellseng, jeg må ikke glemme det.
Jeg var hos legen min gang på gang og vi fant ikke ut av noe, men hun sendte noen henvisninger og hva mer kan man egentlig kreve? Jeg spiste ramen med Camilla og snakka om at livet var vanskelig og at jeg noen ganger ikke klarer å svelge. Men jeg klarte å spise ramen den dagen. Det er da noe.
Så skulle jeg til Hellas fordi jeg brukte sommeren på å være sjuk og drikke Cosylan, og jeg skulle lese bøker og kanskje skrive på noe nytt og jeg skulle ikke dø selv om jeg var redd for det, men da jeg våkna den dagen jeg skulle dra, så sto det på NRK at Thomas Cook Airlines var konkurs. Det er jo litt rart, sa jeg høyt og gnei meg i øya. Hva da? spurte J søvnig fra ved siden av meg. Flyselskapet mitt er konkurs, sa jeg og viste ham overskrifta. Men jeg hadde jo nettopp fått melding med beskjed om å sjekke inn, så jeg gjorde som jeg fikk beskjed om og tok med meg kofferten min til Gardermoen der jeg blei møtt av to skjermer hvor det sto: Kansellert, og så dro jeg til Malmö og København med tog i stedet. Det var kaldt og etterhvert ganske trist, men jeg spiste på gresk restaurant en dag og gråt bare litt i hotellsenga mi mens jeg spiste smågodt. Ok, ganske mye. Jeg hadde sjekka inn på et luksushotell som frista med å være «det nærmeste du kommer Bali», men det er jo bare en betongklump med et basseng i midten og riktignok ganske fine planter opp langs veggene, men når de som jobber der er kjipe og det er for kaldt til å sitte ved bassenget uten skjerf, så ble det ikke helt den Syden-følelsen jeg trodde jeg skulle få. Så jeg satt under dyna og så på film i stedet og noen ganger gikk jeg ned i resepsjonen og bestilte mat, som jeg spiste i senga. Utenfor regna det og var grått september-vær, akkurat som det skal være. Men før jeg dro til København og «luksushotellet» som er det dyreste og dårligste hotellet jeg har vært på i mitt liv, så var jeg i Malmö hos Krummis og der var det faktisk litt Syden. Vi bada til og med i sjøen, og selv om det var 13 grader, så var det badstu rett etterpå og tilsammen blir det ganske bra faktisk. Vi spiste kake og pizza og det var til og med sol. Jeg tok danskebåten (<3) hjem og vant musikkquizzen aleine for andre gang. Jeg ga bort flaska med musserende til det laget med morsomst navn og spiste smågodt i senga på lugaren til jeg sovna.
Og da jeg kom hjem hadde jeg fått en innkalling til operasjon i november – de skulle kikke inni magen min og se om de finner ut av det.