Det blir juli og sommeren er her. Jeg husker julimåned som varm, men jeg var ikke så mye ute. Jeg ser at jeg drakk øl med noen venninner på Dattera til Hagen i kalenderboka mi, det var en fin kveld, den ble senere enn jeg forventa. Jeg ser at jeg spiste på Oslo street food (nam!) og at jeg jogga opp en lang, bratt bakke med en kompis. Vi bestilte nytt kjøkken på IKEA og overskapet som nå har stått i stua vår i flere måneder skal endelig henges opp på veggen på kjøkkenet, men først skal det pakkes ned, rives, males og bygges nytt. Det tar lang tid, men det tar også bare et par uker fra vi river det og til det nye kjøkkenet er oppe. Det verste med å ha revet kjøkkenet var å spise middag i senga – jeg elsker egentlig å spise middag i senga, jeg gjør det på hotell hele tida, men det er noe annet å måtte gjøre det, og å måtte gjøre det hjemme hos seg selv. Vær glad hvis du kan spise ved et spisebord.
Jeg snakka med VG om å ha skrevet en bok om en som ikke vil ha barn. De ville helst snakke med meg om at jeg ikke vil ha barn, men jeg veit jo ikke hva jeg vil. Jeg vil ikke ha barn såvidt jeg veit, men plutselig våkner jeg i morra og har ombestemt meg. Plutselig våkner du en dag og så går du inn hit og ser at det har blitt en mammablogg, du kan aldri vite! Ingen er trygge! Men det har ikke skjedd enda. Men jeg skreiv en bok om ei som ikke ville ha barn, og den utkom i juli.
Men før det gikk jeg på trilletur med ei venninne og hennes lille, nye venn i botanisk hage, jeg var på quiz på Månefisken, jeg jobba noen ekstravakter på Norli Universitetsgata og så leste jeg i tre kvarter fra den nye boka mi på Litteraturhuset dagen før den kom. Det var fullt hus og jeg var nervøs og glad og veldig rørt over at så mange ville komme og høre på meg. Etterpå kjøpte flere øl til meg, men jeg klarte såvidt å drikke opp den ene jeg fikk på huset og så gikk jeg hjemover med Miri med klumpen i magen og halsen og brystet og så begynte jeg å hoste og da jeg våkna dagen etter hadde jeg ikke stemme lenger. Den var forsvunnet. Men så sjukt flaks at den først forsvant dagen etter at jeg skulle lese 30 sider høyt for en gjeng fine folk!
Så fikk jeg Cosylan og nytt kjøkken og en ny bok i hånda og alt skulle bli bra nå, nå skulle jeg få det til. Boka skulle bli lest og anmeldt av mange, jeg skulle få det til, jeg skulle våkne til gode anmeldelser og utenlandssalg og jeg skulle ikke ha angst eller være sjuk. Det var det jeg håpa på. Jeg fikk litt rett, men det kommer vi til. Men! Jeg så sånn her ut også, innimellom all hostinga og engstelsen:
(foto: VG / Hallgeir Vågenes)