Jeg ser Fra balkongen og hører på Chaka Khan. Det blir vår og varmt, plutselig kan jeg gå uten strømpebukser og når jeg går til dansetreninga hver onsdag, så trenger jeg ikke ha på noe annet enn treningstøy og Roskilde-hettegenseren. Jeg føler meg tøff og kul etter å ha dansa, jeg går med henda i lomma og skipper nedover bakken fra Hasle, mot Carl Berner, hører på hip-hop og nikker med huet mens beina mine går i takt til beaten. Jeg ser Aurora-dokumentaren på NRK og når refrenget kommer på «All is soft inside» så dirrer det i hjertet mitt og jeg får gåsehud av stemmen hennes. Jeg har ikke hørt på henne før, annet enn en og annen låt på radio som aldri traff meg, men nå treffer hun. Noen burde fortalt meg at hun egentlig var til meg.
Jeg løper min første tur ute når det slutter å dunke for hardt i kjeven der den siste visdomstanna mi satt. Jeg går på loppemarked og finner hestehov på hestehov på hestehov på veien. Jeg kjøper et rumpeakebrett til vinteren, selv om det er lenge til vinteren nå, heldigvis.
Jeg ser The old man and the gun på kino og liker den godt. Jeg tenker alltid når jeg er på kino at jeg må gå mer på kino. Jeg gjør det aldri, men det er godt å vite at jeg hele tida kan gå mer på kino om jeg vil. Jeg ser Friday night lights og er forelska i Tim Riggins, alle er forelska i Tim Riggins. Texas forever!
Jeg ser Lik meg sesong 1 og hulkegriner i over en time med mobilen i hånda foran meg og så mye tårer i øya at jeg noen ganger må pause fordi jeg ikke lenger ser skjermen.
Vi begynner å planlegge oppussing av kjøkkenet vårt og sola skinner der ute, får meg til å glemme at det noen gang har vært kaldt. Jeg finner løvetann på en joggetur etter påskeferien og en onsdag har vi jobbfest og jeg møter J og Theobror til en øl etterpå, og da sitter vi ute i en bakgård og det teller som utepils selv om de har varmelamper.
Jeg leser Rockypedia 1998 – 1999 på senga og ler høyt. Morgenene når jeg går til jobb og hører på musikk eller lydbok er noe av det beste jeg veit. Det er grønt rundt meg og jeg drar på en venninnes bursdagsfest selv om jeg ikke klarer å komme meg dit før i nitida. Det regner og jeg har paraply og er engstelig, når jeg sitter i sofaen hennes og prater med en annen venninne sitter jeg og pirker meg på neglebåndene og klorer meg på hendene, som jeg gjør når hjertet banker og jeg forsøker å svelge bort angsten og M-A legger hånda si over min og holder den fast, hånda hennes er tørr og varm og mjuk og jeg trekker pusten og ser på henne, hun smiler forsiktig og holder hånda mi mens hun prater videre og så går det over. Jeg blir lenge på festen, helt til vi bare er noen få igjen som leker et musikkquizspill og et av spørsmålene er om Espen Lind og alt er bra.
Jeg avlyser bursdagsfeiringa mi natt til 1. mai og flytter den til natt til 1. juni, men ikke fordi jeg har angst denne gangen, men fordi J er forkjøla. Det går bra, for nå er det vår og alt skal bli bra, alt skal være tørt og varmt og jeg skal være glad og 33 år.