2019: 1

Jeg tror nyttårsaften inn til 2019 var sånn at J ble hjemme og jeg dro på fest nedi gata, hos naboene. Jeg tror jeg hoppa inn i det nye året fra en sofa og at vi hørte på Death Cab som sang: So this is the new year, and I don’t feel any different. Men det kan hende jeg blander. Nyttårsaften etter nyttårsaften glir inn i hverandre, de ligner hverandre, og med mindre det skjer noe spektakulært, så er de vanskelige å skille fra hverandre. Jeg husker mange og har sikkert glemt noen. Men jeg tror jeg hoppa fra en sofa da det smalt og jeg tror jeg så gullraketter gjennom vinduene, de aller fleste av dem bare reflektert i de andre vinduene over gata. Jeg tror det var sånn.

Januar var mørk og kald og jeg sleit med å sove og jeg sleit med å stå opp, men jeg lasta ned en alarm-app som vekte meg med lyden av en park om morgenen. Jeg hadde besøk av Julie Grønn som ga meg en forsinka julegave; Robyns nye album på CD, LP og KASSETT!!! Vi spiste linsegryte og så på Bloggerne. Det var en fin dag i januar. Vi drakk øl fra glass, delte halvlitere på tre, og vi åpna flere enn vi hadde tenkt, det er alltid en god kveld når man åpner flere øl enn man har tenkt.

Jeg gikk på treningsstudioet om morgenen og jogga og var sint fordi det var mørkt og tidlig og kaldt. Jeg hørte på ZAYN og drømte om sommeren. Jeg drakk øl med Krummis på Postkontoret før hun dro hjem igjen til Malmö. Jeg så på Dawsons Creek og pusla puslespill på gulvet hjemme. Amandus prøvde å spise brikkene og klarte å spise den ene av de 1500, så det blei bare 1499 igjen.

Redaktøren min og jeg drakk øl en fredag på Postkontoret, han møtte meg på hjemmebane, og jeg frykta han skulle si at det var langt igjen, men i stedet sa han at det blei bok i august. Jeg var så glad! Vi var ikke ferdige, men vi kom til å bli det og det føltes så godt.

Jeg var på hjemmefest og dro hjem før mange andre, men ikke altfor tidlig heller. Jeg så sånn her ut da jeg tok den siste slurken av ølen min:

Jeg fikk angst på en annen hjemmefest og rømte etter to slurker øl. Det finnes ikke bilder av det, og jeg tenker stadig tilbake på den festen som en av de der det gikk ordentlig skeis og jeg lot det skje fordi jeg blir for redd og jeg klarer det ikke aleine. Angsten tar overhånd og forteller meg ting som ikke er sant, den fyller hele kroppen min med gruff, som det badekaret på festen var fylt med is og øl. Alt lå til rette for en skikkelig bra kveld og jeg rømte fordi hele kroppen min frøs til is av frykt. Jeg fikk det ikke til. Jeg hater at jeg ikke fikk det til. Flere ting i kalenderen min er strøket ut i januar, fordi jeg ikke fikk det til og det er så vondt å se.

Jeg hadde bihulebetennelse og var hos legen min to ganger i januar. Jeg var hos gynekologen min en gang. Jeg skulle finne en psykolog og fikk henvisning og lot den ligge i noen måneder. Jeg drakk øl på Oslo mek med en venninne og snakka om å fryse til is inni meg, om å være koko og redd, om skriving og om å være hypokonder. Det ble en av altfor få seine kvelder i 2019, men det var heldigvis en god en.