Som alltid når jeg skriver, så har Aldri, aldri, aldri en spilleliste som hører til boka, litt som et soundtrack, kanskje dere rekker å lese boka mens dere hører gjennom denne en gang. Dere finner den her.
Tracklist og utdrag:
James Vincent McMorrow – Higher love
Farao – To sleep apart
Daughter – Smother
Når du blir mor, er du det til du dør, sier mamma. Du slutter aldri å være mor. Fra du ble født og til den dagen jeg dør, så vil jeg alltid være mammaen din.
The XX – Intro
Foals – Spanish Sahara
Daughter – Youth
VETO – It’s a test PT1
VETO – It’s a test PT2
Philip vokste opp ved havet. Han har en stor familie, mange søsken, de har alle fått egne barn. Han har blitt onkel tre ganger i løpet av de åra vi har vært sammen, vi dro sammen på sjukehuset hver gang, og da han holdt de nye familiemedlemmene i de store armene sine var det en del av meg som kjente på at jeg frarøva ham muligheten til å holde sitt eget barn på den samme måten, til å bli far, bare ved å være kjæresten hans. Hver gang jeg spurte ham om det, sa han at han bare var glad for at han ikke trengte å stå opp tidlig, glad for at han fikk sove om natta. Men nå får han ikke lenger sove om natta, jeg hører ham romstere rundt i leiligheten, våkner av at han ikke ligger ved sida av meg. Da jeg står opp for å lage kaffe, ligger han og sover, og jeg vekker ham ikke før jeg absolutt må, og han ikke rekker annet enn å skynde seg ut døra uten verken kaffe eller frokost.
Daughter – Shallows
Röyksopp – I had this thing
Sufjan Stevens – To be alone with you
Robyn – Dancing on my own
Flesteparten av vennene mine gikk på byen mest for å finne noen, for å leite i lysa etter en å ta med seg hjem, som skulle bli der, jeg gikk ikke ut for å finne noen, jeg gikk ut fordi jeg ville ut. Jeg har aldri lett etter noen andre enn meg selv på dansegulvet, jeg har dansa aleine og noen ganger fått selskap, og flere av dem har blitt med meg hjem, men jeg har allikevel gått ut igjen dagen etter. En fyr jeg var sammen med en stund sa at jeg aldri kom til å finne det jeg ville ha, at jeg måtte roe meg ned en gang, jeg også, at fredagene ikke kunne være strobelys og drinker for alltid. Jeg ønska meg ikke sånne fredager for resten av mitt liv, men jeg var i hvert fall ikke ferdig med dem bare fordi noen ville holde meg i hånda.
Jamie XX feat. Romy – Loud places
No. 4 – Henda i været
Avicii – Wake me up
En russebuss står parkert oppi åsen og musikken slår mot oss da vi klemmer. Han spør om jeg har det bra, og jeg nikker. Han setter seg på benken ved sida av meg, så sitter vi i stillhet mens musikken fra russebussen fyller lufta rundt oss. Det er en av de siste festene deres før russetida er over.
«Husker du den natta de vekka oss?» Jeg peker i retning av musikken.
«Hvilken av dem?»
«Den natta jeg sto opp og åpna alle vinduene og gikk ut på balkongen i stedet for å forsøke å sove videre,» sier jeg.
«Jeg kommer aldri til å glemme det.»
«Det var så fint,» sier jeg.
«De spilte ‘Wake me up’. Det var så morsomt, at de vekka oss med akkurat den sangen. Og du var så sint!» Jeg snur meg mot ham, han later som at han ikke husker det.
«Jeg var vel ikke noe sintere enn deg?»
«Du var rasende,» sier jeg. «Du trykka putene mot ørene og jeg hoppa over deg og ut av senga og løp ut i stua hvor jeg åpna alle vinduene og så løp jeg ut på balkongen og forsøkte å få øye på dem.»
«Jeg liker ikke å bli vekka.»
«Jeg veit det.»
«Du er den eneste jeg kjenner som blir glad av russen,» sier han.
«De er så fine,» sier jeg. «De tror disse festene er det største i livet. Og så veit de ikke at det er først nå det begynner. Alt sammen.» Han sier ikke noe tilbake, så blir vi stille igjen begge to.
Gabrielle – MER
Sufjan Stevens – Casimir Pulaski Day
Daughter – Candles
Sufjan Stevens – The Avalanche
Ellen Sofie Hovland – Det må du ikke få vite
Band of horses – No one’s gonna love you
Du kommer til å bli så vakker som gravid, var det en som sa til meg en gang. Jeg hadde på meg en kjole som var tettsittende over brystet og løs over magen. Du kommer til å bli en fantastisk mor. Du er skapt for det, det sitter i oss, koda inn i genene. Jeg er ikke redd for å miste kroppen min, den kommer tilbake, ikke akkurat som før, men en annen versjon av den. Kiloene forsvinner igjen, organene skal finne tilbake til riktig plass etter å ha blitt dytta oppunder ribbeina for å gjøre plass til barnet. Kroppene våre skal reparere seg selv, alle cellene skal samarbeide på vegne av deg, inni deg. Jeg er ikke redd for det, det er ikke forfengelighet som gjør at jeg ikke vil ha et barn. Det er redselen for å miste meg selv, for å miste hodet, ikke kroppen.
Bear’s den – Sophie
Sufjan Stevens – For the widows in paradise…
Damien Rice – 9 crimes
Band of horses – The Funeral
Julien Baker, Phoebe Bridgers, Lucy Dacus – Bite the hand
Crystal Castles – Tell me what to swallow
Aunt Martha – Omaha
José González – Heartbeats
Erasue – Oh L’amour
John Grant – GMF
Hajk – Somebody else
Regnet er varmt mot huden, kroppstemperert, så jeg kjenner det nesten ikke, bare vekten av dråpene hver gang de treffer. På veien hjem ser jeg andre gjenger sitte i parkene med aviser over hodet, i fast tro på at det snart skal gi seg og de kan bli sittende, men himmelen er mørk og jeg ser ikke for meg at dette regnet gir seg før seinere i kveld. Et barn står utenfor Rema 1000 i klissvåte klær og roper mot himmelen, jeg skal til å stoppe for å spørre om det går bra, men så ser jeg faren hennes komme smilende mot henne fra inngangen til butikken der han har vært og handla, og løfte henne opp og jeg hører plutselig hva hun roper.
«Regn, regn, gå din vei!» roper hun, og så begge to i kor, og hun klapper i de våte henda mens det renner en elv ned langs fortauskantene mellom oss.
Sufjan Stevens – Should have known better
London Grammar – Metal & dust
Death Cab for Cutie – Title and registration
No. 4 – Det finnes bare vi
Stina Nordenstam – Little star
Innlandet – Besvärjelse
Jeg har sneket et bilde av meg og pappa i lomma, og da jeg kommer hjem henger jeg det på soverommet, over vekkerklokka. Jeg er kanskje fire år gammel og det er 17. mai og pappa har på seg dress, jeg har rød kjole. Vi ser så glade ut, begge to. Det er mamma som har tatt bildet, og øverst i det ene hjørnet kan man se en rosa skygge, det er fingeren hennes over linsa.
This will destroy you – They move on tracks of never-ending lights
Daughter – Doing the right thing
Robyn – Honey
Stevie Winwood – Higher love
Pappa døde før han visste at han aldri kom til å bli morfar. Hvis han fortsatt hadde levd, og jeg hadde fått en sønn, i en annen verden, et annet liv, så ville jeg kalt ham opp etter ham.