I går kasta vi sofaen vår i en container og vi har ikke skaffa oss ny. Den ene katten vår har tissa i sofaen siden romjula, så det var på tide at den forlot leiligheten vår nå. Sofaen, ikke katta. Nå har vi én stol i stua og autosøk på «sofa» på finn.no og en katt som lurer på hvor den tredje doen ble av.
Det er ikke vår, men det er heller ikke vinter.
Jeg drømmer hele tida at jeg mister den høyre fortanna, våkner med blodsmak i munnen og kan fortsatt kjenne med tunga hvordan hullet etter tanna kjentes ut – mykt, og samtidig noe skarpt der, kanskje et minne fra da jeg mista melketennene mine og kunne kjenne den nye tanna under.
Jeg kjøpte tulipaner i forrige uke, tenkte jeg skulle rydde vinduskarmen så de kom ordentlig til sin rett, men det er stadig rotete der – men nå er det rotete, med tulipaner!
Jeg brukte en tusing på Platekompaniet, som i gamle dager, kom hjem med en bunke skiver og tre i bestilling. De var utsolgt for Florence + the machine, hvem skulle trudd? Den kommer igjen, ingen fare. Jeg kjøpte tre makroner på vei hjem – en med pasjonsfrukt (ok), en med kaffesmak (ok+) og en med salt karamell (hallo!!!!). Dagen etter kjøpte jeg Pepsi Cherry, det likner ikke meg, verken å kjøpe brus eller rar brus, men den var overraskende god. Jeg har ikke drukket den opp enda (dette var i forrige uke).
Noen ganger får man lyst på en rar brus, det må være lov.
Jeg har kjøpt nye Converse-sko på finn.no, de er vinrøde, som jeg alltid har ønska meg. Jeg kjøpte egentlig et par for tre år sida, men jeg kjøpte dem en størrelse for liten, så det var ikke plass til lilletåa mi – jeg ga dem bort. Men nå har jeg endelig fått dem i riktig størrelse OG riktig farge. Det känns bra.
I går, etter ha pussa tenner, før jeg la meg, så lente jeg meg helt nærme speilet og så på huden min. Jeg har en kvise som gjør ekstremt vondt under munnen, mens huden i panna er tynn og skjør, rynkete, eller man kan se linjene der de dukker opp når jeg er bekymra, eller skeptisk, eller konsentrert, eller overraska. Små, tynne linjer i huden som har forma seg, sunket inn i huden, danna mønstre.
Noen ganger, når sola skinner på trærne og grusen og de bare flekkene innimellom snøen, så kan jeg liksom kjenne hvordan våren kommer til å kjennes ut. Nesten som dette, bare enda varmere.