Mine kjære venn Frøydis ønska seg en liste med sanger man blir glad av til jul. Jeg satte meg ned for å lage en liste, og innså da jeg begynte å lage den at 1) jeg hører mest på trist musikk (men blir litt glad av det også) 2) mange av de glade sangene mine er ikke egentlig så bra, det er som oftest guilty pleasures, men jeg gravde litt og endte på en liste som inneholder det jeg mener er 1) bra sanger 2) som ikke er triste.
Og nå som den siste dagen i 2017 er her, så tenkte jeg at dere kanskje også kunne få den. For å starte det nye året med noe bra. Noe som gjør deg glad.
Så her er lista og her er fortellinga om den:
1. Phoenix – Lisztomania: den gladeste sangen jeg vet om, tror jeg. Den kan danses til, den kan hoppes til, den kan nikkes til, den ble brukt i en mash-up-video med 80-tallsfilmer som Eira viste meg da vi bodde i København. Jeg husker at vi satt i senga mi og så den:
2. Gotye – Eyes wide open: en låt fra 2010-tallet som bruker det beste fra 80-tallet. Jeg er en sucker for 80-tallet. Jeg husker ikke hvordan eller når jeg fant den, men jeg husker at jeg var solgt allerede i løpet av de 10 første sekundene.
3. Rubik – Laws of gravity: også en nyere låt med det beste fra 80-tallet. Blir glad av stemmen til vokalisten og trommene i bakgrunnen, av at koringa høres ut som en apekatt på refrenget etterhvert.
4. Arcade Fire – Rebellion (lies): god, gammel årgang av Arcade Fire, som er et band som ofte er litt triste, men jeg liker rytmen som bygger seg opp og koringa i refrenget. Sleeping is giving in (LIES, LIES!) På Roskilde i år ropte jeg så høyt at jeg ble hes, og jeg tror denne låta ble spilt rett etter at Krummis og jeg hadde løpt på do for å tisse, der det var så gjørmete at jeg måtte holde sekken med tennene mens jeg tissa. Hardcore. Hvorfor hang du den ikke bare på håndtaket, sa Krummis. Jeg hadde dårlig tid!
5. The XX – Dangerous: jeg blir glad av blåserne i refrenget. Blåsere er undervurdert.
6. Kent – Andromeda: Her blir jeg også glad av koringa i refrenget, og av linja: hjärtat blir aldrig fullt, även om det går i tusen bitar. Vi var kids, just kids!
7. Local Natives: Aeroplanes: jeg blir glad av starten, der de roper i bakgrunnen, og det høres ut som en vennegjeng som leker ulver eller bjørner. Det minner meg om Where the wild things are.
8. Hajk – Magazine: et norskt band jeg oppdaga i sommer, jeg liker hele skiva, men sangene er ofte litt triste, så jeg gikk for den gladeste av dem. Jeg liker at de høres ut som en lat sommerdag, og jeg elsker vokalisten.
9. Captain & me – Linda Thompson: denne låta høres ut som Youngstorget om våren, når man ikke veit hvilket utested man skal sette seg ned på, når man leiter etter et bord med plass i sola, når man venter på kompisene sine som skal komme og bli altfor lenge, når man aldri vil legge seg, når byen aldri sover.
10. No. 4 – Henda i været: denne låta er temalåta mi når jeg ikke har angst, når jeg ikke er lei meg, når jeg ikke er redd for noe, når jeg tar på meg jakka og går ut for å møte fine folk, når jeg får det til. Og den funker også veldig bra som trøst når jeg ikke får det til. Jeg blir glad av refrenget, når de synger: Jeg skulle løftet henda i været, vært fri – på konserten deres i vinter løfta alle i publikum henda i været samtidig og jeg begynte å grine fordi det var så fint å se på.
11. Gabrielle – MER: Den fineste låta om å være nesten tenåring, om der man en gang vokste opp, jeg hørte på den på repeat da den kom, sykla i regnet, i sola, sang høyt med hodetelefoner på. Livet er bedre med oss i.
12. Veronica Maggio – Finns det en så finns det flera: Kanskje den mest poppete låta Maggio har laga, om hjertesorg og om alle guttene og jentene som finnes der ute.
13. HAIM – Falling: jeg elsker trommene og stemmene deres, låta høres ut som at den kunne blitt laga da Fleetwood mac lagde sine beste album, god gammel årgang, og så er den nesten helt ny, og laga av noen jenter som nærmest var tenåringer da de skreiv den. Folk, ass. De er så flinke!
14. Lionel Richie – All night long: Ja, kanskje denne er en guilty pleasure, men det er lov! Lionel synger om den beste festen, der man aldri vil legge seg.
15. Francis & the lights – May I have this dance: Dette var låta jeg hørte mest på i hele 2017, jeg elsker stemmen hans og at han minner meg om Lionel Richie på sitt beste, bare fra vår tid.
16. Major Lazer – Light it up: denne låta fant jeg i fjor, jeg jogga til den, dansa til den aleine i stua, nikka til den når jeg gikk tur, dumma meg ut fordi jeg dansa aleine på bussholdeplassen og så viste det seg at jeg ikke var aleine alikevel. Men det er lov å danse. Jeg elsker også at den starter med Stand up like a soldier, baby – jeg pleier å sette den på før jeg skal løpe og retter meg alltid opp i ryggen når hun sier det til meg.
17. Foxes – Body talk: en deilig elektronisk danselåt som jeg ville satt på i bilen om jeg hadde en.
18. Yelle – Chimie physique: Yelle er en slags fransk Robyn. Jeg tror ikke jeg trenger å si mer.
19. Passion Pit – The Reeling: hvis jeg hadde vært DJ, så hadde jeg sikkert begynt kvelden med denne.
20. Veronica Maggio – Måndagsbarn (le prix remix): Jeg pleide å varme opp hjemme før Dansestøl med denne. En skive med nugatti og en øl i hånda. Så på en lørdag, ja, da vet du vart du hittar mig.
21. New Order – True faith: det beste fra 80-tallet (jeg elsker 80-tallet!)
22. Years & years – King: åh, den stemmen til vokalisten! Jeg dør inni meg. Mjuk som fløyel og skarp som en kniv på samme tid.
23. Leif & the future – My room: 80-tallet på 2000-tallet igjen. Jeg tror de er norske, men vet ikke noe mer om dem annet enn at denne låta er dritfin.
Jeg ser for meg at den kunne vært brukt i åpninga på en film, en bra en.
24. Fleetwood Mac – Little lies: det bandet jeg veit om som kan skrive de tristeste glade sangene.
25. Boston – More than a feeling: enda en guilty pleasure, men den er bra, altså! Jeg liker refrenget og når de drar på orda, ser for meg at det var allsang overalt når den ble spilt på barene på 80-tallet. More than a feeling, MORE THAN A FEEEEEELIIIIIING!
26. Fleetwood Mac – Go your own way: den gladeste og tristeste låta om å gjøre det slutt. De spilte inn albumet mens hele bandet egentlig hadde slått opp, da Stevie Nicks og Lindsey Buckingham var på vei til å gå fra hverandre, men fortsatt jobba sammen i samme studio, og det ble mesterverket deres.
27. Chris de Burgh – High on emotion: listas tredje guilty pleasure. Jeg måtte ha den med, for jeg blir så glad av refrenget. Falsett er nemlig også noe av det beste jeg veit.
28. Prefab sprout – Faron Young: jeg blir glad av at den går så fort, selv om jeg aldri skjønner teksten. Også er stemmen til vokalisten fin. Jeg veit ikke hvem Faron Young er, jeg har ikke googla. Kanskje låta egentlig er veldig trist, men det bryr jeg meg ikke om, for meg er den glad.
29. Marvin Gaye – Heard it through the grapevine: av en eller annen grunn har jeg blitt glad i soul de siste par åra. Det er perfekt jobbemusikk, noen ganger synger jeg høyt ved pulten min når jeg tror jeg er aleine på kontoret. Det er jeg ikke alltid. Hører du på Marvin Gaye? spør de. Eh, ja, sier jeg. Sorry. Men han var jo kongen. En av dem.
30. Jungle – Busy earnin: Å høre på Jungle er, for meg, som å føle seg som den kuleste b-girlen ever, selv om jeg aldri lærte meg å breake. Når jeg lukker øya ser jeg for meg at jeg tar en headspin som varer lenger enn låta. Rundt og rundt og rundt og rundt, i all evighet, fortere og fortere.
31. The Weeknd – I feel it coming: The Weeknd har jo den mest silkemyke stemmen av dem alle, og denne låta er som å bli forelska, å spise favorittmaten sin, å våkne til sol hver dag i et år og å få fire nye sesonger av SKAM i julegave på en gang.
32. Solange – Losing you: dette er egentlig også en trist sang, men den gjør meg glad. Jeg liker beaten, den er som en fest på et tak en natt det aldri blir mørkt.
33. Hayden James – Something about you (Odezsa remix): en roligere låt som tar seg opp etterhvert, jeg så Odezsa på Roskilde og venta på denne hele konserten og da den kom, begynte jeg å grine, som vanlig. Originalen er enerverende og ganske jævlig, men denne remixen er noe av det beste som er laga.
34. Ceelo Green – Robin Williams: denne er egentlig veldig trist, den ble skrevet til Robin Williams etter at han tok livet sitt, men jeg elsker den og blir tristglad av den. Stemmen til Ceelo Green er jo dritbra, og linja we’ve got to laugh the pain away er kanskje provoserende, for man kan ikke le bort alt som gjør vondt, åpenbart, folk tar livet sitt, krig finnes, sult finnes, smerte finnes, men jeg blir glad av den, glad av at denne sangen finnes, selv om Robin Williams ikke gjør det lenger.
35. Morten Abel – I’ll come back and love you forever: bare se på tittelen da. Om det bare var sant!
36. Big Boi & Kelly Rowland – Mama told me: beaten, starten, refrenget, Big Boi, Kelly – ååååååh, gode greier!
37. Shanice – I love your smile: kanskje den mest sukkersøte av alle låtene, men jeg blir glad av den. Umulig å ikke få den på hjernen etterpå. Du du du du du dururu.
38. Veronica Maggio – Hädanäfter: en av de fineste kjærlighetslåtene jeg veit om, kanskje en av de fineste kjærlighetserklæringene også. Heretter skal jeg være bra, skal jeg være bra for deg.
39. highasakite – Indian summer: for meg høres denne låta ut som å leike ute når man var liten, om skattejakt og gjemsel, fjær i håret og gjørme på knærne.
40. Noah & the whale – First day of spring: hvordan kan man ikke bli glad av den første vårdagen? Hele albumet, som heter det samme, anbefales varmt.
41. Talking heads – This must be the place: jeg hørte denne låta første gang i filmen Lars & the real girl, hvor Ryan Gosling danser mens han gråter til den. Jeg føler det beskriver låta ganske godt. Noen ganger når man danser får man lyst til å gråte. I hvert fall jeg.
42. Modest mouse – Float on: en av de fineste indierock-låtene som finnes. Den gitaren! Det refrenget! <3
43. The shins – So now what: som Natalie Portman sier om The Shins i Garden state: they’re totally gonna change your life. Det er kanskje ikke helt sant, men det er faen meg fint om det hadde vært det. Og koringa i refrenget gjør meg i hvert fall lykkelig i noen små sekunder.
44. Thomas Dybdahl – Stray dogs: den korteste låta, som jo burde vært mye lenger, men du kan spille den på repeat et par tre ganger, det blir nesten det samme.
45. Edward Sharpe and the magnetic zeroes – Home: jeg pleide å synge denne låta høyt da jeg sykle i København og prøvde å sykle uten hender. Jeg kan ikke plystre, så jeg sang i stedet.
46. Håkan Hellström – Förhoppningar och regnbågar: et tivoli av en låt!
47. Johnossi – Man must dance: Jeg liker linja a monkey needs to dance, and so do you.
48. Veronica Maggio – Sju sorger: ikke bli redd av tittelen, det er en glad trist sang. En sang om å ha vært trist og å skulle bli glad igjen.
49. Asgeir Trausti – Leyndarmal: en islending med stemme av fløyel. Hva er det i drikkevannet der borte, egentlig?
50. Ine Hoem – This year: jeg blir glad av hele teksten, av alle planene, av alt som skal komme og alt som har vært, og alt som bare skal være det samme.
51. Otis Redding – Try a little tenderness: låta med den mest perfekte oppbygninga. Den begynner så sakte, og så bygger den seg opp til et skikkelig kalas av en låt.
52. Clairy Browne & The Bangin’ Rackettes – I’ll be fine: det kommer vi til å bli. Kanskje ikke av denne lista, men til slutt. Håper jeg.
Godt nyttår!