Det skjedde i de dager

Jeg begynte å jobbe på ARK Klingenberg i 2007. De la ned den første bokhandelen jeg jobba i da 2007 begynte, jeg jobba litt der, på gamle Qvist, hvor jeg hadde vært siden 2004, og så begynte jeg sakte å jobbe mer på Klingenberg. Det ble et år der, før jeg ble ansatt i Storgata, hvor jeg var mesteparten av tida mi i bokhandel. Klingenberg da jeg begynte der var annerledes enn den er i dag, og den var annerledes enn den var da jeg var sjef der i 2012. Jeg husker den lille, rotete butikken, som jeg elska og hata, jeg husker de seine kveldene (vi stengte først 23 på fredag og lørdag og 22 alle andre dager), jeg husker det overfylte lageret, som i dag er blitt en del av butikken. Jeg husker gaveposene i jula, jeg husker at vi bare hadde en kasse, men tre på jobb på det travleste, før jul, jeg husker pepperkakene og juleplatene vi spilte på det støvete stereoanlegget. Jeg husker Märtha Louise og Sigvart Dagsland, jeg husker alle pocketbøkene, å låse døra bak meg når jeg endelig var ferdig på jobb for kvelden, å ta t-banen til L, som var kjæresten min da, å legge meg i senga hans. Jeg husker jula i butikk, høye skuldre og lange køer, høy puls og lange dager.

Jeg savner det ofte, men jeg savner også noen ganger å gå med avisa, som jeg gjorde i tenårene, og det å savne noe er jo ikke det samme som å ville jobbe med det resten av livet. Tror jeg. Men jeg håper dere kjøper noen av julegavene deres i en bokhandel dere er glade i, og at dere passer på bokhandleren deres, som sikkert er stressa. Varer kommer for seint på grunn av snøen, torgene blir rotete av alle kundene som kikker på ting og setter dem på feil sted, bøker forsvinner i feil hylle og plutselig får en bok de hadde glemt en strålende anmeldelse uka før jul, og alle spør etter den, men de har solgt sin siste og biter negler på bakrommet mens de ringer forlaget og spør om de kan være så snille å få en levering før julen ringes inn.

Jeg savner det fortsatt.

I år har jeg skrevet julekortene mine, men glemt å poste halvparten av dem. Sølt kaffe på dem i sekken, fordi det var ei lita tår igjen i termokoppen.
Jeg har kjøpt alle julegavene, men bare pakka inn halvparten.
Jeg har tatt en førjulsferie fordi jeg hadde feriedager igjen, og stadig har jeg en siste å ta av, men egentlig ikke tid til å ta den.
Jeg har bakt pepperkaker, men glemt dinosaurformene hjemme så det bare ble ekorn, pinnsvin og snegler og en og annen elg.
Jeg har ikke blitt forkjøla ennå, som jeg pleier å bli i desember hvert år, men jeg våkna med vondt i halsen i dag og forventer det verste.
Jeg har hørt på julelista mi, men ikke like mye som vanlig.
Jeg har hatt planer hver dag hittil i desember, men har nesten ingen planer den siste uka før jul.
Jeg skal ha julesalg på jobben i morgen, og leike bokhandler igjen for bare noen timer. Kom gjerne om du er i byen!
Jeg skreiv hver dag i november og klarte Nanowrimo for første gang. Nå har jeg vegra meg for å redigere de 200 sidene jeg klorte ned i november siden jeg satte punktum, men jeg skal få det gjort. Før jul. Kanskje.
Jeg skreiv et essay også i november, som er på trykk i årets siste utgave av BLA. Det handler om løping og skriving. Som livet mitt skal handle om neste år.

Pass på deg sjæl resten av førjulstida. Spis en pepperkake. Smil til en som jobber i favorittbutikken din. Kjøp en gave til deg sjæl også. Spis en klementin. Se en julefilm. Si hei til en du ikke har sett på lenge.

En kommentar til «Det skjedde i de dager»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.