Tips fra en gammel bokhandlerske:

Jeg jobba i bokhandel i 10 år. Jeg savner det stadig. Heldigvis jobber jeg fortsatt med bøker, og jeg leser like mye som før (om enn ikke like mye som jeg skulle ønske.) Og nå når det nærmer seg jul, og et nytt år, så ville jeg for bare fire år siden stått bak disken og pakka inn bøker for alle kundene. Jeg ville gomla pepperkaker i pausen og hørt på julemusikk på høyttalerne, rydda i bunkene på torgene, passa på at folk huska til-og-fra-lapper, teip, rosetter, penn, julekort, en bok til seg selv også. Det var en fin jobb. Den fineste. Nå gomler jeg fortsatt pepperkaker og har tatt en pause for å skrive dette, men en ting jeg ikke får gjort i jobben min nå, og som jeg savner aller aller mest, det er å skrive anbefalinger på bøker. Så jeg tenkte å gi dere det jeg ville knota ned på et bånd og satt på den aktuelle boka i hylla eller på torget, i håp om at den riktige leseren skulle dukke opp og ville ta den med seg hjem. Her kommer det, de beste bøkene jeg har lest hittil i 2016:
Det er heldigvis ingen som trenger meg – Liv Marit Weberg: Oppfølgeren til Det er heldigvis ingen som legger merke til meg, som også anbefales varmt. Som en kynisk Erlend Loe forteller Weberg om vår heltinne som nå har fått seg kjæreste, uten at det har løst noen av livets problemer. En morsom og trist finne seg sjæl-historie.

To kill a mockingbird – Harper Lee: Det tok meg noen år å få lest denne, men i sommer klarte jeg det heldigvis. Og for en bok, folkens! Klassikere er klassikere for en grunn, og denne historien om Scout rørte meg dypt. Overraskende spennende og morsom er den også.

Null – Gine Cornelia Pedersen: En lang monolog av en bok, språket spinner sammen med hovedpersonen inn i en villere og villere historie som kanskje, eller kanskje ikke, foregår bare i hovedpersonens hode.

Håpet og festen – Kjersti Rorgermoen: Det er disse folka som sliter med å finne seg sjæl, da, som jeg hele tida kommer tilbake til. Men Kjersti Rorgermoen har finni seg sjæl som forfatter, og det er en glede å få lese bøkene hennes. Litt Agnes Ravatn, litt Stig Sæterbakken, liksom. Hvis det gir mening? Kanskje ikke. Men fint! Absolutt.

Det er ikke så farlig med meg – Jenny Jägerfeld: Jeg lo høyt, flere ganger. Å lese denne boka er som å se en romantisk komedie hvor du gjemmer deg bak en pute og heier av hele ditt hjerte samtidig.

Jeg og Earl og jenta som dør – Jesse Andrews: Jeg er en sucker for high school-filmer og serier, og heldigvis finnes det bøker i den sjangeren også. Denne er rørende, morsom og veldig lettlest. Hadde jeg hatt en kompis som Greg på videregående, dere. For en fyr.

Mormor hilser og sier unnskyld – Fredrik Backman: Mormor er død, men barnebarnet hennes finner stadig ledetråder etter henne. Og en svær hund! En varm og morsom historie om en eksentrisk, gammel dame som vi alle har noe å lære av. Både viktigheten av å si unnskyld og av å ikke gjøre det, men gjøre som man vil og må.

Katten – Takashi Hiraide: Noen bøker liker jeg veldig godt, selv om de ikke handler om stort. Dette er en sånn bok. Men den handler om en katt. Om et rolig liv, og en katt. Noen ganger trenger man ikke mer.

Morderens ape – Jakob Wegelius: Dette er forfatteren bak min favorittbok fra jeg var 11, Spionene i Åreborg. Historiene hans er ville, morsomme, triste og vakkert illustrert. Gorillaen Sally Jones kommer jeg til å huske lenge, sikkert like lenge som jeg husker spionene i Åreborg.

Kaninjegeren – Lars Kepler: Jeg syntes denne rekka av bøker hadde en slags fellesnevner i seg, fordi de handler om dyr på en eller annen måte. Kaninjegeren handler ikke om dyr, men det er en krimbok med cliffhangere på annenhver side. Se nå ikke en dårlig film, les denne spennende boka i stedet.

The Rosie project – Graemie Simsion: Don Tillman lager hummersalat hver tirsdag. Han har faste rutiner på alt fra klesplagg til måltider. Helt til han møter Rosie. Hvis man skal lese enda en romantisk komedie i år, så synes jeg man skal lese denne.
Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt – Ingvild Lothe: Denne diktboka er full av setninger jeg fikk lyst til å lese høyt for noen, eller rope høyt på bussen, eller… tatovere i panna! En morsom, trist og veldig gjenkjennelig samling. Kan (og bør) leses av folk som ikke tror de liker dikt.

Et godt liv – Jens M. Johansson: Et godt liv er å lese denne boka i ett strekk på sofaen etter en lang dag. Og så kan man lese resten av forfatterskapet hans de resterende dagene etterpå.

I love Dick – Chris Krauss: For ei dame! En bok om kunst og forelskelse, galskap og genialitet. Alle som har lest Lena Anderssons bøker om Ester MÅ lese I love Dick!

Lesehistorier – div. forf.: En samling historier om lesing. Verken mer eller mindre. Om å lese høyt for noen, om å lese inni seg, om å lese på reise, om å lese på biblioteket, om å lære å lese, om å ikke kunne lese, om alle bøkene som betyr noe, har betydd noe, kanskje kommer til å bety noe.

Historie om et ekteskap – Geir Gulliksen: En liten fortelling om det største i livet, kjærligheten. Så vondt og ekte fortalt om et ekteskap som revner.

Hearts in Atlantis – Stephen King: Jeg leser alltid Stephen King om sommeren. I år leste jeg denne på nytt. Det er jeg glad for. Hvis du ikke liker denne boka, så liker du nok ikke Stephen King. Men hvis du liker denne, så burde du lese alt annet av ham også. Så skummelt og vakkert på samme tid.

Unnskyld – Ida Hegazi Høyer: En uhyggelig fortelling om et samliv, så utrolig godt skrevet, så vondt fortalt. Dere må lese alt Høyer skriver. Så enkelt er det.

Og så til årets aller beste. Gullrekka, om du vil.

Håndbok for vaskedamer – Lucia Berlin: Jeg ble helt slått i bakken av disse novellene. Dette er noe av det vondeste jeg har lest, og allikevel så utrolig bra. Skittent og vakkert på samme tid. Som soloppgangen i en forurensa by i Mexico.

Er hun din? – Nils-Øivind Haagensen: En voksen mann og en liten jente. Et bursdagsselskap nå, en fortid som en gang var og en framtid det aldri ble noe av. En så fin bok om de store spørsmåla i livet. Og havregryn.

The girls – Emma Cline: Bedre skildring av å være tenåringsjente skal man lete lenge etter. Jeg kjente det i magen da jeg leste, som å være 15 år og ukyssa igjen. Alt det langt der framme i voksenlivet som venter, som glitrer som gull, og som viser seg å være like jævlig som det noen ganger er fint. En historie om fascinasjon og drømmer, om ondskap og sex, vennskap og svik.

Bergen ungdomsteater – Pedro Carmona-Alvarez: Marita fra Og været skiftet og det ble sommer osv. er blitt eldre, hun bor i Bergen med moren sin, hun smugrøyker, har sex, lengter etter noe hun kanskje ikke egentlig vet hva er og hele tida regner det. Pedro, dere. For en fyr. For noen historier. Jeg vil aldri de skal ta slutt.

Kan jeg bli med deg hjem – Marie Aubert: Denne boka har fått så mye skryt og det er vel fortjent. Dette er noveller som overrasker, med hovedpersoner som man ikke alltid heier på, men det er det som gjør dem så bra. Så vondt og ekte og naturlig fortalt. Jeg var helt slått i bakken da jeg var ferdig. Hva skjedde her? sa jeg høyt. Og så ville jeg lese den en gang til.

Ungdomsskulen – Heidi Furre: På TV og internett for tida har vi SKAM, på kino i 1998, på VHS i 1999 eller på DVD etter år 2000 hadde vi Fucking Åmål. I bokform nå har vi endelig Ungdomsskulen. Tre jenter, tre år, tre hele liv. Så fine observasjoner, så gjenkjennelige situasjoner, så ensomt og begivenhetsrikt på samme tid.

Max, Mischa og tetoffensiven – Johan Harstad: Jeg leste ut Max, Mischa og tetoffensiven etter å ha spart de siste sidene i flere uker, tværa ut de siste kapitlene før jeg endelig måtte bla om siste side – etter det bladde jeg tilbake til første side og ville bare begynne på nytt, aldri forlate dem. For en bragd! Jeg vil bo i denne boka, ringe Max om natta, gå på teater med Mischa, klemme moren hans, besøke faren hans, høre Owen spille piano på en dunkel klubb mens han sitter med ryggen til oss, smugrøyke med Mordecai under et høstfarga tre, spille en monolog for ingen. Jeg vil bo i denne boka.