Det er snart en måned siden vi slang fra oss sekkene utenfor de oransje teltene der vi skulle bo i en uke. Vi drakk kaffe og øl, lagde egg og bacon på primus og spilte Bezzerwizzer i en camp med tak og sofaer. Jeg la meg tidlig og litt seint, våkna tidlig og litt tidligere. Jeg hadde vondt i føttene og ryggen, men var glad i hjertet. M83 og New Order var de beste konsertene, og begge kommer på Øya også. Til neste gang skal jeg trene så jeg ikke må sette meg ned hele tida. Markløft, sier dem, da blir ryggen glad.
Det regna og var sol om hverandre. Vi hadde på oss t-skjorte og ullgenser, shorts og regnjakke. Det var ingen kø i dusjen og kaffen var varm. Jeg forspiste meg på pasta med pesto og drakk bare én mojito. Det var en god uke. Den siste dagen sovna vi på gresset, jeg våkna av at folk gikk forbi oss og pekte. Vi lå med hodene på magen til hverandre, det skya over og jeg reiste meg etter en liten time. Mojitobus! sa jeg. Ja! sa de andre, og så gikk vi. Marsjerte mot bussen og kjøpte mojitos, satt ute i regnet da alle løp fra benkene sine. Og vi holdt ut helt til LCD Soundsystem gikk på scenen klokka ett. Det skulle man ikke trodd da man så oss ligge sovende inne på festivalområdet, men vi kan stadig overraske selv om vi er blitt gamle.
Hjemme har jeg skrevet hver dag, drukket kaffe, sykla, gått, jogga, drukket øl, sett film, sett en til, sittet i bakgården, ligget i bakgården, laga middag, løst kryssord, jobba, vanna planter, nattbada på Nesodden, lasta ned Pokémon Go, vært på quiz, bada på Sørenga, huska solkrem, spist jordbær, laga smoothie (med grønnkål!), grilla, lest bøker, klappa kattene og gått barbeint både inne og ute. Denne sommeren er ikke så verst.
Håper dere også er glade.