Da jeg sjekka mitt år på Spotify, noe av det beste jeg veit når året nærmer seg slutten, så var det en soleklar ener på både album og låt. Sufjan Stevens’ siste album er det som har gått på heavy rotasjon helt siden det utkom, og det har stått på både i hodetelefonene mine på jobb og på vei til og fra, men også i stua uten at noen har kunnet registrere antall minutter det har fylt leiligheten min, mens den låta jeg hørte på flest ganger var Gabrielles MER. Jeg husker den tidlige sommeren med Gabrielle på øret i regnet, jeg stoppa i lyskryssa og klikka meg tilbake en sang i lomma mens regnet rant ned i nakken min og ned langs tinningen, det varme sommerregnet som falt i tunge dråper mens stemmen til Gabrielle fulgte meg hjem.
Låt nummer 2 er Weeknds Can’t feel my face, som jeg anbefaler alle å høre på i hodetelefoner eller bare jævlig høyt i stua med gode høyttalere. Det er en sånn sang som gjør at jeg danser mer inni meg enn utapå, hvis det gir mening, for den er litt treig, men samtidig umulig å ikke nikke til. Nikke mens du knipser og synger i falsett. Nikke mens du øver deg på moonwalk og kattene ser sløvt på deg fra sofaen mens du peker på dem og hyler ooooh!
Tredjeplassen går til Karpe Diem som smalt ut tre låter på rappen en mørk fredag tidlig i november. Jeg hørte på dem på repeat resten av jobbdagen og så gikk jeg over Tøyen torg for å møte Eira for en øl mens jeg hadde frysninger og grein litt til refrenget som alle burde synge så høyt de kan til: Om du visste hva jeg ville gi for å bli som deg, bli som deg, baba, bli som deg. Karpe tok pulsen på noe av det verste som har skjedd i år, de sang om flyktningekrisen og hvordan det kan virke som at noen glemmer at det handler om mennesker, mens det sto mennesker og frøys utenfor Politiets Utlendingsenhet på Tøyen hele natta. Heldigvis var det også kø av folk som ville hjelpe til med klær og toalettsaker, med frivilligjobbing og norskkurs.
Fire on the mountain har jeg fortalt dere om før, og jeg har sikkert mast nok om Years & Years også i år, som har femteplassen med Shine. Sufjan veit dere at jeg har hørt i hjæl både hjemme og borte, for endelig hørtes han ut som da jeg oppdaga ham for over ti år sida igjen, og du veit du begynner å bli gammal når det er over 10 år sida ting som virkelig har betydd noe skjedde. Sufjan er en av de som virkelig har betydd noe, i hvert fall. Også i år.
Daughter kom med en ny låt, fra et album som slippes rett over nyttår, og den har jeg også skrevet om tidlligere i år. Så finner vi Jamie XX feat. Romy med Loud places på åttende plass. Har dere sett videoen til denne?
Se på dette, da. Denne låta høres ut som de beste festene i sommervarmen, den høres ut som å se igjen en eks du har savna eller som den første natta du går hjemover ved siden av en som skal komme til å bety noe, den høres ut som en kid med skateboard under armen og luggen ned i øya, som å hoppe over et gjerde for å stjele et eple eller som å løpe for å rekke nattbussen eller for å gjemme seg for en som nettopp har sett at dere stjal det eplet. Jeg begynner kanskje å bli gammel, eller kanskje voksen er mer riktig å si, men sommeren min hørtes heldigvis ut som denne, selv om det var lite epleslang og ekser, bare veldig mange, lange netter med han fyren jeg har kjøpt en leilighet sammen med, som jeg tok med meg ut i bakgården for å dele en ølboks med mens vi så på sommerOslo og venta et par timer med å pakke ut av eskene. Jeg gikk barbeint og nynna på denne. Det var faen meg fint.
En annen låt som lukter av sommer og evige netter er Foxes med Body talk, jeg lover dere at hvis Dansestøl fortsatt hadde vært DJ-er eller hvis jeg hadde turt å være det, så hadde dere dansa til denne mang en gang. Den høres ut som det beste fra 80-tallet og i går masha opp i én eneste hit. Umulig å ikke bli glad av denne greia her. Umulig!
Låt nummer 10 er passende nok en låt som handler om alle åra i livet mitt, This year, der Ine Hoem synger om alt som skulle skje og som allikevel aldri skjedde. Men det gikk bra allikevel. Kanskje skrev jeg ikke ferdig boka mi helt enda, kanskje flytta jeg ikke til København for å leve av skrivinga, kanskje har jeg ikke rydda ut av alle eskene våre enda eller hengt opp alle bildene, kanskje spiser jeg ikke salat flere ganger i uka eller lager alt fra scratch, kanskje er det en haug med aviser bak meg akkurat nå som jeg ikke har rukket å verken lese ferdig eller kaste så det ser fint ut, kanskje har vi ikke gifta oss eller kjøpt Roskilde-billetter eller fått orden på livet og blitt flinke voksne, men jeg har lest over fine 50 bøker, jeg har kjøpt ny kalenderbok, jeg har mata kattene hver dag og betalt husleia i tide, jeg har redda plantene i kjøkkenvinduet fra å dø av både over- og undervanning, jeg har hatt det veldig, veldig gøy i år, jeg har pakka inn alle julegavene og fått en ukes betalt skrivefri i januar i julegave fra jobben. Det kan alltid bli bedre, men det er liksom ikke så verst sånn det er akkurat nå heller.
God jul, da, folkens. Pass på dere sjæl og de rundt dere. Og husk at hvis året deres sugde, så kan det alltid bli bedre neste år. Eller i morra! Den beste dagen i livet ditt kan komme når som helst.
kjære L, jeg er så glad for at du finnes her på internettet. at du skriver om livet og kjærligheten og musikk og andre ting som man kan føle bak ribbeina.
god jul og gode ønsker for det nye året.