Jeg har bada sju ganger i sommer. Den første gangen var på sommerleiren til Flamme. Vi kom utpå ettermiddagen og jeg hadde pakka badedrakt fordi jeg glemte den i fjor. Vi bar mat og drikke opp langs stien til hovedhuset, og så var vi varme og svette da alt var på plass. Jeg løp og skifta og gikk fort uti vannet sammen med en annen, vi svømte selv om det nesten var for kaldt. Seinere den kvelden satt jeg på svaberget og passa på en ung jente som ville bade igjen, for ingen skal bade aleine, og mens hun svømte runde på runde i det litt for kalde vannet, så jeg på lysa over fjorden som flimra i vannet. Går det bra, ropte jeg en gang i blant, og fikk rungende ja til svar. Du trenger ikke å passe på, sa hun. Jo, sa jeg, og så lente jeg meg tilbake på svaberget og tok en slurk til av ølen min.
Den andre gangen var på Sørenga, og nok en gang turte jeg ikke å hoppe uti, men gikk ned langs stigen, svømte noen tak og svømte fort bort til stigen igjen. Fortsatt litt for kaldt.
Den tredje gangen var på Sørlandet, A hoppa uti fra tremetern og klarte å unngå brennmatene, mens jeg satt på svaberget og lente meg lengre og lengre uti vannet mens jeg holdt meg fast på steinene. Er det maneter her? ropte jeg, og både J og A sa nei, du er helt trygg. Er dere sikre? Ja, sa de igjen. Så lå jeg uti vannet og så opp på sørlandshimmelen litt før jeg svømte inn igjen og klamra meg fomlete til steinene.
Den fjerde gangen var på Sørenga igjen, og det var egentlig for kaldt, det hadde vært fint vær hele dagen, men da vi kom, så blåste det opp og flere rundt oss skynda seg hjem. Skyene trua over fjorden og vinden blåste tomme brus- og ølbokser på sjøen. Jeg må bade, sa jeg, og løp ned mot brygga, klatra fort ned stigen, dukka under og angra med en gang, så jeg løp opp og tilbake igjen. Var det kaldt? spurte J. Nei, sa jeg mens jeg hakka tenner.
Den femte, sjette og sjuende gangen var i helga, da vi var i bryllupet til en god venninne av meg. Vi kasta oss uti vannet etter vielsen, før festen. Det var helt nydelig. Endelig 20 grader i sjøen, og jeg lå der ute og spredde armer og bein ut i vannet mens det bar meg utover og over meg var det bare blå, blå himmel. Etter festen løp folk nakne uti og jeg fikk opp glidelåsen på kjolen og fulgte etter. J kom løpende etter meg igjen og vi lå uti vannet der i mørket og hørte latteren fra nachspielet, som vi droppa etter å ha fått låne et håndkle på deling. I hotellsenga var det sand overalt og jeg tenkte at sist gang jeg lå i en hotellseng med sand under ryggen var i Thailand i 2013, da vi bada hver dag og uansett hvor mye vi børsta av oss før vi la oss, så var det sand der. Et lite lag nederst i sengene våre på Koh Samui. Den syvende gangen var rett før vi blei henta, vi satt i sola og kjente at vi måtte bare bade. Hvem vet når neste gang blir? Så vi løp uti igjen, i dagslys denne gangen, og jeg dukka under igjen og igjen. Håret mitt tørka i bilen på vei hjem. Saltet på huden og sand i Converse-skoa.