Gjenta ved behov

juli gjør meg alltid litt trist

som om sommeren allerede er over
nesten
som om vi er blitt femti allerede og kanskje ikke engang har femti år igjen
selv om det går an å bli hundre
noen der ute blir hundre
og noen somre varer nesten til oktober
men hvor ble tida av?
hvorfor bada jeg ikke hver dag?
hvorfor bader jeg ikke nå?
og det er nesten ingen veps i år
ingen humler heller
det slår meg her jeg sitter i bakgården, heller enn inne
for man må i det minste være ute når det er sommer
om så bare i en skyggelagt, støyete bakgård
(noen klipper buskene med en bråkete maskin i nabogården)
det slår meg at i fjor jaget jeg veps hele tida, de timene jeg satt her
nå jager jeg ingenting
og de sier at hvis biene forsvinner, og vepsen, og humla
kleggen har jeg ikke hørt noe om
så dør vi ut innen femti år
og jeg har aldri trodd at jeg skal leve evig
men jeg har kanskje trodd at jeg skal bli åtti
som farmor
som bodde ved en elv og fikk ett barn
som en spåkone fortalte henne
på tivoli da hun var barn
eller kanskje hundre
som hun dama i Kina nylig
hun spiste kake på hundreårsdagen sin
marsipan og krem
slikket det i seg som et lite barn
og jeg tar meg i å savne vepsen
som jeg er så redd
egentlig
men den vet ikke at jeg savner den
for jeg brukte jo hele forrige sommer
på å jage den bort
fra øl og burgere og kroppen min
men du kan komme nå, sier jeg
vi trenger litt mer enn femti år
noen av oss er jo ikke engang født enda

sms til NØ, 1. juli – også publisert på Flamme-bloggen

—

Så ja, det er juli. Roskilde er snart over, det er varmt i byen, varmt i leiligheten, varmt i bakgården. Jeg går barbeint ned dit, setter meg i en ikke så behagelig stol, leser ut en bok, begynner på en annen, har med en vannflaske eller saftpose eller øl, alt ettersom hva jeg har lyst på, går opp igjen etter en stund, når det er for ubehagelig å sitte der, eller når jeg vil noe annet. Jeg har ferie i over tre uker til, har automatisk svar på e-posten min der jeg ber de som sender meg mail om å ringe hvis det er viktig, men ellers lese en bok, spise en is, ta et bad. Det er sommer nå.

Å være hjemme fra Roskilde var tristere enn jeg trodde, og jeg tror det var tristere nå enn i 2009, men kanskje jeg bare har glemt. Doctor Who sa det i episoden jeg så i dag, at menneskehetens største styrke er glemselen. Vi ville aldri gjort noe igjen, faktisk ville vi ikke engang født barn, om vi husket hvordan alt kjentes. Å bli født, å leve, å elske, å miste. En så tullete, men fin serie på samme tid. Jeg liker den. Doctor Who sa også i en tidligere episode at å være redd er en superkraft. Si det til angsten min, tenkte jeg. Men det er jo jeg som skal si det til angsten min.

Ikke at jeg har angst så ofte lenger. Jeg løper tre ganger i uka nå, og jeg løp i går, og i dag tenkte jeg: Skal jeg løpe i dag også? For jeg hadde lyst. Det har pleid å være noe jeg tvinger meg til, men nå er det noe jeg velger meg. Plutselig. Jeg løper i Tøyenparken om morgenen, før sola blir for sterk, før varmen blir for trykkende, før jeg har spist frokost og begynt på de begivenhetsløse, men deilige dagene her på Tøyen.

I går hadde vi Roskildefest i bakgården og jeg fikk Krummis til å lage mojito til meg og det var, i noen øyeblikk utover kvelden, nesten som å være på mitt favorittjorde i Danmark. Mojitoen var i hvert fall like god som den vi kjøper der, og jeg hadde kledd meg for anledningen i korte shorts og en rufsete t-skjorte, og tidligere på dagen så jeg Veronica Maggio-konserten på livestream. Hele Arena-publikummet i sommervarmen, alien og ku helt bakerst, som vanlig, og Veronica på scenen som sa at hun håpet dette aldri tok slutt. Så sang hun Hela huset og jeg dansa aleine i stua.

Og så skriver jeg. Er på side 52 i tredje forsøk og det har stoppa litt opp nå, men da er det bare å fortsette. Å være uredd. Så det prøver jeg på. Ingen andre planer i sommer enn dette. Dette i Oslo og på Sørlandet, dette i sommervarmen. Dette i regnet. Dette overalt, til det automatiske svaret skal deaktiveres igjen siste uka i juli. Jeg sier det samme til dere: Les en bok, løp en tur, spis en is, hopp uti, ikke sov bort sommernatta, men ikke sov for lenge utover dagen heller. Legg dere heller i en park. Husk solkrem!