Die trying

Hvor lenge har du blogga?
Jeg begynte da jeg var 15 år og hjerteknust. Og så har jeg vel hatt 4-5 blogger før jeg i 2006 starta denne greia her. Da var jeg 19. Shitmandude.

Hvordan så du for deg blogger og bloggere før du selv starta? 
Jeg visste ikke hva det var, og det het ikke blogg, det het nettdagbok her i Norge. Jeg begynte på en side som heter diaryland, og jeg begynte fordi jeg fant en blogg – fordi, og dette er morsomt, en fyr jeg møtte på Feminismefestivalen til Sosialistisk Ungdom og Rød Ungdom skreiv i skoledagboka mi og linka til sida si på hjemmeside-delen man skulle fylle ut. Herregud, jeg er gammal. Men ja, nei, jeg hadde ikke noe begrep om blogging, jeg bare begynte å skrive, og så fant jeg andre som skreiv, og så fant de meg, og så utarta det seg.

Hva var den første bloggen du forelska deg i?
http://papersnow.diaryland.com/ – jeg tror den het noe annet, var noe annet før. Men skrifta til K var prega av så mye talent, åpenhet, hjerte og smerte at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg ville bli henne. Jeg ville skrive som henne.

Hva føler du rundt dine første innlegg når du nå leser dem?
Jeg husker så utrolig godt hvordan det føltes, alt det jeg skreiv om, hvem jeg var og hvor jeg trodde jeg ville. Det er på samme måte som når jeg noen ganger tørker støv av esken med dagbøkene mine. Jeg vil ikke at noen skal vite hva det står i dem, men jeg setter pris på å ha dem selv. Da jeg var 16 fortalte en jeg kjenner meg, som er mye eldre enn meg, at han brant dagbøkene sine fra han var tenåring. Og at han angrer. Han skammet seg sånn over hvem  han en gang var, og han sa: Ikke gjør det, vær så snill. Hva du enn gjør, ikke ødelegg dem. Du vil sette pris på dem en gang. Så jeg rister rødmen ut av kinna og prøver å sette pris på Linn 15 år. Det går som regel greit.

Av alle blogger du leser, hvor mange prosent er dagboksbloggar og hvor mange prosent er nisjebloggar?
Før var det 95% dagboksblogger, nå er det nok 95% nisjeblogger. Jeg savner dagboksbloggene.

Nevn en blogger som er veldig ulik deg som du liker bloggen til.
http://froemartinsen.blogspot.no/ – Jeg liker noen ganger å tro at vi ikke er så ulike, for jeg vil bli som henne når jeg blir stor. Men vi skriver på forskjellige måter. Og tenker på forskjellige måter. Det er derfor jeg liker den så godt.

Nevn en blogger som virker veldig lik deg som du liker bloggen til.
https://agsavingen.wordpress.com/ – Jeg liker i hvert fall å tro at jeg var like kul som R da jeg var i starten av 20-åra.

Hva synes dine nærmeste om at du blogger?
Nå er det så rart at jeg i slutten av 20-åra fortsatt blogger, at de nok synes jeg er litt merkelig. Og jeg vet at de aller nærmeste, de som kanskje har dukka opp i mellom linjene og i dem noen ganger har syntes det har vært for personlig. En har sagt rett ut at jeg ikke fikk lov til å blogge om ham. Det har vel ført til at jeg har lagt mer bånd på meg og hva jeg kan skrive om. Og selv om J aldri har sagt at han ikke vil bli blogga om, så tør jeg ikke blogge så mye om ham.

Synes folk du kjenner at du er lik deg selv i bloggen?
Jeg tror det. Noe av det fineste noen sa om den gamle leiligheten min i Gamlebyen var da ei venninne var på besøk og sa: Men Linn, du bor jo i bloggen din! Jeg håper leiligheten vi bor i nå, og den vi flytter til i august også vil likne litt på Strekhjerte. På sitt vis.

Har du funnet en grense for hvor privat du vil være i bloggen, eller endres den grensa hele tida?
Av og til vil jeg smøre alt utover, som jeg pleide å gjøre, for jeg tror jeg skrev bedre da jeg var uredd, ung og usensurert. Men mine følelser og opplevelser handler alltid om meg selv og andre enn meg selv, og man kan ikke smøre andre utover internett. Da får man skrive en bok og kalle det en roman. Haha!

Finnes det ting du aldri blogger om? Hvorfor?
Jeg blogger vel lite om politikk og sex. Politikk fordi jeg ikke veit nok og bare vil at alle skal være snille, men vet at verden ikke funke sånn og at det er for naivt å tro og tenke. Sex fordi det er vanskelig å skrive bra om.

Hvor mye blogger du for å få bekreftelse?
Sikkert hele tida, egentlig. Jeg vil jo at folk skal lese og tenke ja! akkurat sånn er det! Og så si det i kommentarfeltet. Eller hvis jeg er lei meg, vil jeg at folk skal si at det kommer til å gå over. Du er kul, du klarer dette, liksom.

Tror du at du kan bli kjent med en person gjennom å lese bloggen deres?
Det er i hvert fall en god start. Jeg kjente utrolig mange mennesker via blogg før jeg møtte dem, og alle har vært minst like bra som bloggene sine.

Har du truffet folk irl etter å ha fått kontakt via bloggen?
Ja, utrolig mange. Jeg tror det beste eksempelet er Kval og Actionfilm, som nå bare er Kval (Heidi). Jeg leste bloggen hennes så lenge og elsket den, og da jeg så hun og Caroline på Roskilde i 2010, så ropte jeg Kval og Actionfilm og løp bort til dem! Og så blei vi venner.

Har du noensinne blitt såra av noe som noen har skrevet om deg i kommentarer eller andre blogger?
Jeg har hatt veldig snille folk som har kommentert. Jeg tror det verste som har skjedd var en som kommenterte på et innlegg om Roskilde at det ikke handla om såpebobler eller sånn hippie-piss, men å drekka, pule og spy – javel, tenkte jeg. Ikke for meg.

Har du selv skrevet noe du angrer på i din egen eller andres blogg? 
Jeg har alltid prøvd å være snill, jeg vil ikke henge ut folk på nettet. Jeg har nok såra noen ved å skrive om at de har såra meg, med vilje eller uvilje, men jeg har ikke gjort det for å såre noen.

Tror du at du fremdeles blogger om to år? 

Jeg har liksom stadig en drøm om å bli like bra til å skrive som da jeg var 22, så hvis jeg får til det, så fortsetter jeg. Jeg kommer vel til å fortsette til jeg dævver, tenker jeg. Die trying, som de kaller det i LA. Og jeg ville vel aldri skrevet en bok hvis jeg ikke hadde skrevet Strekhjerte, så jeg kan jo ikke slutte heller. Det vil jeg ikke. Jag rear ut min själ.

(lista stakk jeg av med fra Mariell.)

3 kommentarer til «Die trying»

  1. dette var fint å lese. det fikk meg til å innse at strekhjerte var den aller første bloggen jeg forelsket meg i. det var i 2009, tror jeg, og jeg var femten eller seksten og tenkte at jeg hadde lyst til å bli akkurat som deg. og ikke så altfor lenge etterpå leste jeg roskilde, og så leste jeg øya. og da jeg leste furuset så livet mitt veldig anderledes ut, for jeg hadde flytta hjemmefra og hang rundt på blindern, men bloggen din var fremdeles den beste, den ærligste, og det er fremdeles den som treffer meg midt i hjertet, alltid.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.