MER

MER

Det skjer en gang i blant, det fenomenet hvor jeg blir hekta på en låt og må høre på den hele tida. Dere har det dere også? Jeg legger den til på 2015-lista og på mange andre lister og så tar jeg meg selv i å alltid trykke tilbake når den nærmer seg slutten, mer, jeg vil ha mer, det er ikke nok med en gang, jeg køer den på Spotify, jeg trykker på repeat, jeg hører på den igjen og igjen.

Nå er det denne låta. MER av Gabrielle.

Den er lyden av å ikke ha blitt tenåring enda, ikke helt, ikke en sånn tenåring jeg så på film, ikke en sånn tenåring jeg drømte om å bli, men en sånn tenåring som nettopp har blitt det, en sånn som ikke kan gå med ordentlig BH enda, en sånn med pistrete hår, en sånn som står foran speilet og prøver å sprayte håret kult uten å få det til, en sånn som ligger våken om kvelden og tenker at alle andre er på fest, en sånn som går til skolen med sekk på ryggen og bøkene sortert etter størrelse, skrivebøkene bakerst, så samfunnsfagboka og så matteboka, pennalet er fullt av skriblerier fra de jentene som er jentene mine, gjengen min, de som livet er bedre med oss i, og alle de andre har fått mobiltelefon, men jeg får ikke, fordi man kan få hjernekreft av strålinga, så jeg har fortsatt bare hustelefon, men det går egentlig greit, for alle venna mine bor jo her, i nabolaget mitt, og jeg kan bare ringe på, eller bli med hjem etter skolen, jeg trenger ikke egentlig å sende noen melding til noen, jeg trenger ikke det, men det hadde vært fint, for venninna mi har fått noen skikkelig fine meldinger av en gutt hun er forelska i, og vi leser dem igjen og igjen og prøver å finne ut om de betyr at han også er interessert i henne, eller om han bare kjeder seg og melder henne innimellom.

Noen år seinere har jeg mobiltelefon og jeg sitter med den samme venninna og prøver å tolke en melding jeg har fått, flere meldinger jeg får hver gang han er ute, og vi prøver å finne ut om det betyr at han er interessert eller om han bare kjeder seg og melder meg, eller om han kanskje melder flere, at jeg bare er en av mange på en slags liste han har, jentene han melder når han kjeder seg og den som svarer kjappest får bli med hjem, og jeg blir aldri med ham hjem og det er like greit, nå mange år seinere, er det like greit.

Og mai er blå himmel og syriner i regnet i år, i går gikk vi hjemover over Kampen og jeg stjal noen syriner fra et tre utenfor Coop, det rant regndråper nedover armen min fra bladene da jeg knakk av den tynne greina, og jeg lukta på dem hele veien hjem og sa til J at han plukka sånne til meg for et par år sida nå, husker du det? Og han husker det. Jeg setter dem i en liten vase når vi kommer hjem, lukter på dem igjen og igjen, i går og til frokosten i dag. Kvelden før var vi i bryllupet til Heidi og Henrik, vi dansa og sang oss hese, og så tok vi alle nattbussen hjem da de stengte lokalet og det var et bryllup for historiebøkene, er ikke alle bryllup det? Det er noe helt eget med disse festene, disse kveldene der vi feirer to mennesker som elsker hverandre, to mennesker som lover hverandre å dele livene sine med hverandre, og det er grining og latter hele veien, det beste i livet. Jeg håper dere har noen bryllup å gå i i sommer. Vi har to igjen og jeg gleder meg til begge. Gifting, dere. Så fint opplegg.

3 kommentarer til «MER»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.