Forrige helg var jeg på konsert med The Captain & Me på Parkteatret. De feira sitt nye album Peter Gabriel – jeg anbefaler deg å kjøpe det og høre på det i sola! Hver låt er så god at den kunne vært en singel. Og konserten var helt fantastisk. Etterpå dro vi på et utested på løkka som bare spilte 80-tallslåter, det var fantastisk. Jeg sto der med J og kompisen hans, vi tulledansa og var glade, og så kom det en jente og tok tak i meg, jeg lente meg ned for å høre hva hun sa, og så fortalte hun meg at hun var så glad i bloggen min og bøkene mine. Jeg smelta, som jeg alltid gjør når folk sier sånt til meg. Det er virkelig helt fantastisk fint å få høre at det du gjør betyr noe for noen. Jeg prøver å være flink til det selv, gripe tak i folk på fest som jeg beundrer, fortelle dem at boka eller filmen eller låta deres gjorde noe med meg, og noen ganger føler man seg jo dum etterpå, som om det man gjorde var teit eller at man burde være kulere enn å si sånt, men når jeg tenker på hvor glad jeg blir, virkelig, jeg kan være glad i dager og uker etterpå bare på grunn av en liten samtale på et utested med en jeg ikke kjenner, og det prøver jeg å huske på selv når jeg gjør det. At disse menneskene, som jeg synes er så bra, kanskje også har dårlige dager der de tviler på at det de gjør duger eller har noen mening for andre enn dem selv. Det er viktig å fortelle folk at du synes de eller det de gjør er bra. Som på en tidligere konsert i år da Even og noen andre fra The Captain & Me sang Totos Africa og Lionel Richies All night long på et vennearrangement, og jeg nesten begynte å grine fordi jeg blei så glad, det var en drøm jeg ikke visste at jeg hadde, og jeg var så glad etterpå og jeg sa det, og skrøt av det nye albumet, det lille jeg hadde hørt da, fordi det ikke var utkommet, og etterpå følte jeg meg dum, fordi jeg var så glad og jeg babla sikkert, kanskje jeg dumma meg ut. Men det var verdt det. Det var bare det jeg ville si.
Så hei du, hvis du leser dette, du som kom bort til meg på Rebell. Du gjorde dagen min, kvelden min og alle dagene som har vært etterpå.
Tusen takk!
Og alle dere som kommenterer, selv om jeg ikke svarer, fordi jeg føler meg så dum i kommentarfeltet, dere er så fine. Husk det, alle.