Det er helt latterlig hvor bra jeg føler meg når jeg går i sola, med Converse på beina og skinnjakke på overkroppen, i stedet for klumpete vintersko og en jakke som får meg til å føle meg tjukk og innpakka. Når jeg går der, og det er bar asfalt under beina, og små flekker av gress der snøen pleide å være, og jeg myser mot sola, så er det liksom ingenting som gjør vondt lenger, det er ingenting som føles feil. Det som kanskje kunne blitt stress, trekker jeg på skuldra av – jeg fikser det. Det som bare føltes håpløst når jeg prakka meg inn på en allerede full trikk, er ikke lenger tilstede engang. Jeg sier ikke at jeg ville vært lykkelig hele tida om jeg bodde et sted uten snø, jeg tenker mer på hvor jævlig heldige vi er som får oppleve det – å gå fra sørpe til sol. Å huske at det ikke alltid er sånn. Og snøen kommer sikkert igjen, vi er bare i februar, mars har ikke kikka innom enda engang, og jeg veit at jeg sikkert kommer til å grine når jeg våkner opp til snøen igjen, men jeg har fått smake på dette livet litt nå. Jeg har drukket kaffe i sola, følt meg tusen kilo lettere når jeg hopper nedover trappene på jobb i lette sko og bare én strømpebukse i stedet for to. Jeg veit at det finnes, der ute et sted.
ja ja ja! og herfra kan det bare bli bedre.
Ja!
Vi er heldige, fra sørpe til sol, det var fint skrivi og jeg er enig!
En av dagene jeg sykla denne uka kjente jeg at jeg var så lett, så lett.
Sol. Ya, man!
Følelsen av å kjenne sola varme for første gang er magisk!
Så det var dette du ble – en god forfatter 🙂 Jeg dumpet innom og bortom ved tilfeldig surfing, og har nå bladd meg opp,ned og opp igjen, frem og tilbake og litt frem igjen . med konklusjon på at jeg liker stemmen din j…. godt.
Det merket jeg temmelig fort , da jeg fant meg selv med nesen langt inn i skjermen og nikket – med tidvis smil på lur. Det er der jeg ender når jeg finner noe jeg liker eller engasjerer meg i rundt om i det virtuelle, og om jeg ikke tar meg sammen blir jeg ei skikkelig krummelure. Det er ikke så lurt.
Det var artig å se «deg» igjen – og jeg skal stikke innom med jevne og ujevne mellomrom
I mellomtiden håper jeg sola finner deg litt mer og mer fremover – vi er nå tross alt i mars, og det er kun tre mnd til den igjen vender andre veien.
Flott vårtid ønskes 🙂
( pst: ikke sikker på om du husker meg, men jeg er fra din Bjøntegårdtid – der du i etterkant kom på noen besøk til Kongsvinger og Tonje – hilsen mammaen)