12. desember 2013

På mandag denne uka satt vi, en gjeng med snottebajaser og ormeyngel, i sofaen og stoler i stua til Heidi og så Mongoland. Den må jeg se hver jul. Rømmegrøt og juleøl og Kristoffer og Pia i Mongoland. Heidi var ute og løp for å finne den på DVD samme kveld, og det var merkelig få som hadde den. Er dette altså ikke en berømt norsk julefilm? Er det bare vi som har den som tradisjon? Den er jo kjempefin! Takk til Platekompaniet på Majorstuen som hadde et eksemplar til oss, hvis ikke hadde det blitt en traurig rømmegrøt-kveld i Gamlebyen.

Mongoland handler om Pia som kommer hjem etter et halvt år på reise, det er jul og hun skal finne igjen kjæresten sin Kristoffer, som hun reiste fra. Han skulle egentlig bli med, men det ble ikke sånn. Sånt som ofte skjer. Men nå er det jul og Pia er klar for å finne ham igjen, for å ordne opp, for et ordentlig juleeventyr, men i Stavanger er det ikke snø og taxisjåfører kan ikke kjøre deg hjem om du ikke har penger, og lille julaften-festen til Elin er det plutselig ingen som vil gå på og hvor har det egentlig blitt av Kristoffer? Han har de ikke sett på flere måneder. Den handler også om Vegar og Silje (på bildet) som nettopp har blitt kjærester, og Silje Salomonsen gjør en skikkelig tøff og kul rolle som Silje i denne filmen. For ei dame!

Det er tydeligvis ikke så mange som har sett Mongoland, eller ser den jevnlig. Det ligger ikke engang en trailer for den på Youtube. Da er det som om den ikke finnes. Men den gjør det, og dere kan se de første tre minuttene på den sida her! Der kan den også leies for 19 kroner. Jeg anbefaler det.

Det er en film om et grått og trist Stavanger, om en vennegjeng full av idioter og en fest som kanskje går skikkelig til helvete, men det er også en film om å tro på julenissen – og kjærligheten. Jeg tror alltid litt på begge deler etter å ha sett Mongoland.