Har dere hørt på London Grammar, eller? Det er stemmen på den Disclosure-låta som i hvert fall jeg har hørt på i hele sommer, den triste stemmen som heldigvis dukka opp på et helt album. London Grammar er en tjej og to fyrer, det er stemmen til Hannah Reid som fyller hele meg når jeg trykker på Play, som fyller hele rommet når jeg skrur opp, som synger om å krangle om natta og å kaste bort ungdomstida. Hør på London Grammar, jeg tror skiva passer like godt nå om vinteren som i høretelefoner midt på sommeren.
Trist og sår musikk som gjør godt. Tror London Grammar skal bli buss-musikken min fremover.
Takk for tipset!:)
herlighet! dette har helt og holdent blitt desember-musikken min. love it.