Dagens tips er den flotte debutboka til Agate Øksendal Kaupang Å holde pusten.
Den er så fin at jeg får tårer i øya bare jeg tenker på den.
Jeg leste den ut på en kveld, og jeg gråt og jeg lo og den er bare så vakker. Se bare her:
Mamma gråter igjen, så høyt at jeg kan høre det fra alle rommene i huset. Hører de runde hvaltårene som renner ned kinnene og halsen hennes og gjør putetrekket vått. Jeg liker ikke å være alene hjemme når mamma gråter. Jeg skulle ønske at Emilie ikke var på skolen, at hun ikke løy. Så begynner jeg å tenke på Firfisla. På hvor han er. På grå hud under neglene. På de våte stablene med aviser bak steinen i skogen som han la der før han ble sparket.
Og mamma gråter, og jeg hører henne.
Den må bare leses. Virkelig.