(klikk på bildet for å komme til spillelista i spotify)
Kan ikke sitte inne og blogge om sommeren, jeg har heldigvis hatt bedre ting å gjøre. Denne spillelista er sommeren min, fra juli og utover. Men hvis jeg skulle blogga i sommer, så skulle det handla om å grille burgere i en bakgård på Grünerløkka mens jeg var kattepasser. Det skulle handla om å ikke sove aleine en eneste natt, om å koke kaffe om morgenen, om å se Californication på nytt og Friday Night Lights for første gang, om å fiske krabber på en brygge i Arendal, om å spille TP til seint på natta, om å vinne en gang og å tape en gang, om å sovne på brygga og bli solbrent på halsen, om å ikke tørre å hoppe fra 3-metern, men å hoppe fra 1-metern på Tjuvholmen i undertøyet fordi vi fant ut at vi skulle bade, men ikke hadde med oss badetøy, om å jobbe og å ha fri, om å lese bøker, om å kjøpe ny skrive-laptop, om å planlegge skrivehøsten mens sola fortsatt skinner, om å finne små lapper rundt omkring i huset mitt der han skriver ned små ting han liker ved meg, om å løpe rundt Sognsvann og flyte som en stjerne etterpå, om å vinne et veddemål på jobb, om å planlegge bokhøsten, om å glede seg til alt som skal komme i stedet for å være redd for at sommeren snart er over, om å presentere ham for Furuset-gjengen på et utested og se dem high five ham, om å bli løfta opp av Dalby og snurra rundt, mens han spurte meg: Er det på ordentlig, Linn? Er han en bra en? Og å svare et leende ja og få en skikkelig klem etterfulgt av et rungende «JAAAA, det er så jævlig bra, det!».
Det hadde kanskje handla om å klappe katter i bakgården, om å bli brun på leggene, om å se Cat Power på Øya og tenke at hun er den kuleste katta, om å høre stemmen hennes når hun ropesynger i to mikrofoner av gangen og få frysninger overalt, om å ta på seg hetta i regnet, om å få ølbonger av en random i burger-kø, om å ha førfest på taket og se utover Oslo i sola, om å le av Seinfeld-sitater med en god kompis, om å gå rundt hele sommeren med festivalbånd på håndleddet, selv om jeg klipper dem av rett etterpå – de bare erstattes av nye, om å gå på kino mens det regner, om å for første gang på mange år ikke tenke at sommeren bare renner ut mellom fingrene mine, men at jeg har gjort noe hver dag. Å lage kaffe og lese et kapittel i en bok, det er noe. Å bade, det er noe. Å snøre på seg skoene bare for å gå en tur uten noe spesifikt mål, det er noe. Å gå på jobb, det er noe.
Det kunne kanskje handla om å tenke på sommeren i fjor, som var sommeren med angst. Og å se på sommeren i år, som er sommeren uten. Jeg er kanskje ikke frisk, men jeg veit at jeg er syk, og det er noe annet enn å tro at man skal dø. Det er noe annet. Og det går bedre. Det er noe helt annet.
Jeg håper dere har hatt en god sommer hittil. Festen er ikke over, det er kake igjen. Og hvis det er tomt, så kan man bake en ny. Eller noe sånt.