Roskilde 2013 – Det begynner med regn og ender med solbrente nakker

Jeg skrev om Roskilde 2013 for Oh Chérie – men tenkte jeg kunne skrive litt mer til dere.

Roskilde starta med en regnskur som gjorde venteområdet om til en gjørmesump, men bortsett fra litt tørr leire på Converse-skoene, så klarte vi oss uskada og tørre gjennom den første dagen. Så kom sola. Og så kom banda. Og så kom Mojito-bussen, kaffekuene, ølbowlingen, Gringo Nachosene, flæskestegsandwichene, turene til Roskilde By for å kjenne litt på asfalten under skosålene, kjøpe våtservietter, antibac, knekkebrød, pålegg, mer øl og hvorfor ikke en rockering når vi først er i gang? Roskilde starta med at jeg ikke klarte å sette opp teltet mitt fordi jeg hadde glemt teltpluggene i sekken – og sekken lå igjen på venteområdet mens vi hadde spurta inn da noen reiv gjerdet og vi ikke ville se på at West ble fullt. Roskilde starta med at jeg, etter å ha satt opp et telt sånn halvdårlig og hjertet mitt banka altfor fort og jeg var altfor stressa, selv om alt hadde ordna seg, vi fikk plass, vi kom fram, vi kom inn, så måtte jeg gå meg en tur aleine og venne meg til alt sammen igjen. Roskilde er som å komme hjem hvert år, men det er også et helvete de første timene og jeg går rundt i gjørma og lurer på hvorfor jeg frivillig utsetter meg selv for det. Men så kommer det en danske bort til meg mens jeg griner i matkø fordi jeg er sliten og stressa og tilbyr meg en øl. Og så ringer den fineste fyren jeg veit og sier at han er på vei, selv om de har gått seg bort i skogen (vi er på en grusvei og vi ser en bom. Kom dere tilbake igjen på hovedveien, dere skal ikke se noen grusvei, dere skal ikke forbi noen bom!). Og så får jeg chili sin carne og så går jeg tilbake igjen til teltet og skifter til ullgenser og skjerf. Og så møter jeg dem i køen og får båndet på hånda. Og så drikker vi øl. Og så danser vi. Og så er jeg hjemme på ordentlig. Så kan festen begynne.

rosser1-620x465

Så danser vi til Lemâitre og Carli, så danser vi til Bendik og Dråpe, så danser vi til «Get Lucky» hos DJ’ene på E-agoraen, så ligger vi i sola og drikker mojitos, så er vi støvete overalt, så spiser vi flæskestegsandwich til frokost og drikker sjokomelk, så går vi på tokt når natta kommer, så sover vi lenge om morgenen selv om det er glovarmt i teltet, så åpner festivalområdet på torsdag etter det som føles som bare en eller to dager, men som egentlig har vært fem lange dager på et jorde i Danmark. Så venter vi på Rihanna som er en halvtime forsinka, så står vi bak en glad gjeng på Of Monsters and Men som kaster konfetti i været når de spiller favorittlåtene mine, så venter vi på Against drugs-videoen på Arena og får gåsehud når den begynner, så sovner jeg til Sigur Rós ute på gresset, så skåler jeg til Ásgeir Trausti på Paviljong, så hyler jeg til Truls når Karpe Diem kommer på scena på Cosmopol, så løper vi til Arena siste dagen for å rekke å kjøpe øl før Karpe Diem kommer på scena igjen – så griner jeg når Raggen synger «Spis din syvende sans», så ler jeg når de spiller «Du er på Roskilde nå, ikke tro du er no’!», så danser jeg når de spiller «Toyota’n til Magdi», så skriker jeg når de ber meg om det, så hopper jeg når de ber meg om det, så er Roskilde over og jeg fikk ikke sett en eneste soloppgang, fordi jeg ble så trøtt om kvelden og så sliten i kroppen og følte meg litt gammel og svak – men neste år, Roskilde – vi ses faen meg neste år. Da ønsker jeg meg soloppganger, flere drinker på takterrassene du har bygd til oss, mindre stress med telt (Get a camp – here we come), flere turer til Roskilde by og antikvariatet, enda flere tokt og jeg lover å miste stemmen helt neste gang. Nesten river ingen mann av hesten, tross alt.

Men det var fint. Satan, så fint. Som alltid.
Roskilde for alltid.

En kommentar til «Roskilde 2013 – Det begynner med regn og ender med solbrente nakker»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.