Noen ganger (ofte) tar jeg meg selv i å lure på hvordan de får det til, alle disse folka som får til ting, gjør ting, har et ryddig hjem og mye tid, og så hører jeg på folk som har barn, folk som snakker og har barn, og jeg tenker Herregud, det går ikke an, hvordan har du tid til alt, plass til alt, jeg – jeg har såvidt plass til meg selv, meg selv og denne store jobben det er å være meg. Jeg står på jobb og får mitt første angstanfall. Jeg tror jeg skal dø og ligger våken om natta og kjenner på hjertet mitt, passer på at det fortsatt slår, et sted inni meg. Jeg drar på Roskilde og ligger på gresset når jeg er sliten, jeg er ofte sliten. Vi rømmer til København og på toget på vei inn setter jeg meg ned i midtgangen og tar tak i armen til Alec. Han setter seg sammen med meg. Vi drikker sjokolademelk og tar det rolig. Jeg er ikke vant til å ikke få til ting, jeg er ikke vant til å gi opp, jeg er ikke vant til å måtte velge, for jeg har pleid å velge alt, men plutselig er det ikke plass til ting og kanskje minst av alt meg selv. Jeg har det tristeste og fineste Roskilde noengang, jeg griner når M83 spiller «Midnight city» og jeg griner når First Aid Kit spiller «Emmylou». Jeg drikker mojitos fra Mojito-bussen og øl fra kannene de selger inne på festivalområdet. Jeg har det fint når jeg får det til, og forferdelig når jeg ikke får det til. Jeg må lære meg å velge i stedet for å ta på meg alt. Jeg skriver når jeg orker og sover mesteparten av tida. Det blir ingen nachspiel på taket eller lange kvelder med fine folk, men det blir noen sykkelturer der jeg får puste med vinden i håret og farta i beina.
Beste bok i juni: Min mor siger av Stine Pilgaard
Beste låt i juni: Down in the valley – The head and the heart
Beste film i juni: Moonrise kingdom og Beginners
Beste TV-serie i juni: Borgen, sesong 2
Får en katt i hus, en katt jeg skal passe på i minst en måned. Den tar runden og setter seg på stolen min, rett bak meg. Dytter hodet sitt inn mot ryggraden min mens jeg skriver. Det tok ti minutter, så var vi venner. Den første natta sover hun i kroken kroppen min lager når jeg ligger på sida og bøyer meg. Hun puster fort og mjauer når hun våkner, maler når jeg prater med henne. Legen min sjekker hjertet mitt fordi jeg sier at det ikke er angst, det kan ikke være angst, det må være kroppen eller hjertet. Han måler hjerterytmen min med kalde ledninger som festes rundt omkring på kroppen min. Det slår fortsatt, akkurat som det skal. Jeg drar på Rød Ungdoms sommerleir der jeg er invitert for å lese og snakke om den nye boka mi, boka jeg er redd aldri skal bli ferdig, men som snart må bli ferdig. Jeg prater med verdens fineste kids om livet og kjærligheten og skriving, jeg får klemmer og applaus. Jeg får trua på meg selv igjen og at det jeg gjør er viktig, kanskje ikke for alle, men for noen, og så lenge det er viktig for noen, så er det verdt det.
Beste bok i juli: Liberty av Jakob Ejersbo
Beste låt i juli: Hurricane – MSMR
Beste film i juli: The avengers
Beste TV-serie i juli: Girls, sesong 1
Jeg fikser sykkelen min. Eller, jeg triller den hele veien til han som alltid fikser den. Jeg gir ham 300 kroner for å bytte fordekket mitt, i stedet for å gi Ruter 620 kroner for å stå i flokk tolv minutter morgen og ettermiddag. Jeg kjøper inn grønnsaker og håper jeg slipper å kaste dem før jeg rekker å spise dem. Jeg rydder kjøkkenet mitt og tar ut av oppvaskmaskinen, mens vaskemaskinen durer på badet. Jeg bytter endelig støvsugerpose og bruker ti minutter av livet mitt på å gå over leiligheten med den. Jeg legger rotet mitt i bunker. Det blir ikke borte, men det blir et slags orden i alt kaoset. Jeg innbiller meg at hvis jeg klarer å rydde leiligheten, så blir livet mitt bedre, og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det når jeg ikke klarer å rydde leiligheten min, så jeg ser på TV i stedet. Nina ringer meg og ber meg om å komme på besøk, hun sier at jeg trenger en ferie og jeg nikker i telefonen. Jeg bestiller billetter til Los Angeles igjen, de koster nesten ingenting. Jeg sitter på verandaen min og ser ut på sommeren som snart er over og lurer på hva jeg har gjort. Jeg har hoppa til Florence + the machine på Øya og da hun spilte «Shake it out» så begynte hun med den vanlige versjonen, og så ble den til remixen i løpet av sangen, og jeg ropte sammen med henne om hjertet vårt og alt som gjør vondt, han som kysser meg i trappeoppgangen når ingen ser oss, og jeg skriver i dagboka mi at jeg vil bli kyssa mens alle ser på, jeg vil være ferdig med de som ikke vil kysse meg når noen ser på, it’s always darkest before the dawn, I’ve been a fool and I’ve been blind, I can never leave the past behind og jeg hopper i den hvite kjolen min, jeg hopper i den grønne dressjakka, Florence synger at hun er ferdig med hjertet sitt, så i dag skal hun kutte det ut og begynne på nytt. Jeg har løpt rundt Sognsvann på 24 minutter og 40 sekunder og bada etterpå. Hvis det er det beste jeg har gjort i sommer, så er det verdt det, for det er langt fra ingenting.
Beste bok i august: God morgen og god natt av Nils-Øivind Haagensen
Beste låt i august: Shake it out – Benny Benassi remix – Florence + the machine
Beste film i august: The dark knight rises
Beste TV-serie i august: QI, sesong 1
du skriver så fint at jeg bare leser og leser
Det er første gang jeg har vært inne her hos deg og jeg må si jeg liker meg her. Det er fortryllende å lese tekstene dine! Nå skal jeg lese videre.