Høsten 2012 som blir til vinteren 2013

Jeg leser Pedros nyeste bok mens jeg griner på Café Opera, det drypper ned på sidene om Bruce Springsteen og Eira serverer øl og kaffe i baren. Jeg ser ut på regnet i Bergen og leser en selvhjelpsbok om å ta det rolig, leve saktere. Jeg liker den ikke. Den har noen fine poeng, men den hjelper ikke hvis ikke man orker å ta grep, og jeg orker ikke helt å ta grep, ikke helt enda. Jeg tar toget hjem og leser to bøker på turen, jeg bærer en altfor tung bag til trikken, jeg har alltid for tunge bager, jeg pakker med meg for mange bøker, for mange ord, men jeg føler meg så ensom uten dem. Man vet aldri hvilken bok man får lyst til å åpne når en annen er ferdig, så man må ha litt å velge i. Jeg kjøper et skjørt fra Lana del Rey-kolleksjonen på H&M og drar til LA for å besøke Nina. Jeg ligger i bassenget i bakgården og flyter, jeg tenker at livet burde vært sånn hele tida, jeg rekker å trekke pusten dypt og synker til bunnen av bassenget, tenker på ingenting. Jeg redigerer boka mi mens de andre kjøper kostymer til 80-tallsfesten vi skal på seinere. Jeg kler meg ut som Cyndi Lauper og går egentlig som jeg alltid går kledd, men får en fjær i håret i tillegg. Vi fester på en yacht i Newport Beach og ser solnedgangen over sjøen, de hører på Lionel Richie og Michael Jackson, gutta er utkledd som Karate Kid og Don Jonhson, jentene er rocketjejs og Flashdance-jenta. Vi drikker kaffe om morgenen og tar det rolig på Venice Beach, jeg drikker vitaminvann og sykler langs stranda, fram og tilbake, vi har ingen planer, vi skal ingenting, alt jeg må huske er å rekke flyet hjem, selv om jeg bare vil bli der, bli der for alltid og leve et eventyrliv, men det går ikke og det er ikke det jeg skal. Jeg skal hjem til Oslo der jeg skal leve det livet jeg har. Og det er ikke dårlig bare det.

Beste bok i september: Og været skiftet og det ble sommer osv av Pedro Carmona-Alvarez
Beste låt i september: You never leave L.A. – Teitur
Beste film i september: 21 jump street
Beste TV-serie i september: 30 rock, sesong 1

Dansestøl spiller på KHIO. Jeg står og synger høyt til Gabrielles “Bordet” mens jeg slår meg selv på hjertet, lukker øynene og hopper sammen med Julie, vi roper at ord ikke kan si hvor mange ganger du ba meg bli, boks-øl og svette studenter overalt rundt oss, lavt under taket, men allikevel plass til crowdsurfing, og så står han bare der, rett bak meg, plutselig – han sier hei og tar en slurk av ølen sin. Jeg sier hei og tar en slurk av min. Så danser vi sammen. Jeg kjenner det hver gang Florence synger at hun skal kutte ut hjertet sitt og restarte det. Noen ganger skulle jeg ønske det var mulig. Men hjertet er som det er. Slår og slår, noen ganger for folk som ikke vil ha deg, noen ganger for folk som drar, og noen ganger for folk som kommer dit du er – uten at du vet det. Prikker deg på skulderen og sier hei. Bare sånn. Jeg hører på Daughters «Youth» igjen og igjen og elsker alt hun synger. Hun synger setting fire to our insides for fun / collecting names of the lovers that went wrong, hun synger we are the reckless, we are the wild youth / chasing visions of our futures / one day we’ll reveal the truth / that one will die before he gets there / and if you’re still bleeding, you’re the lucky ones / ’cause most of our feelings they are dead and they are gone og jeg puster enda. Jeg lever enda. Jeg er en av de heldige.

Beste bok i oktober: I en og samme person av John Irving
Beste låt i oktober: Youth – Daughter og Sweet nothing – Calvin Harris feat. Florence Welch
Beste film i oktober: Looper
Beste TV-serie i oktober: Doctor Who, sesong 1

«Just because two people are capable of deeply hurting each other over and over again does not make them passionate, star-crossed lovers. It makes them two people who keep doing terrible things to each other. Someone’s ability to make you completely and utterly soul-crushingly miserable does not mean they are a soul mate with some deep insight into your psyche. They are just someone who is really good at making you unhappy.» – Andrea Greb.

Jeg leser en haug med bøker, men kommer aldri til å nå målet mitt på hundre. Jeg rekker femti. Femti er ikke dårlig det heller. Jeg øver meg på å stå opp tidlig, og får det ikke helt til, men jeg rekker å kjøpe kaffe hver morgen før jobb. Jeg skjønner at jeg må jobbe mindre for å klare å skrive og leve, og sier fra meg jobben min for å gå tilbake til den gamle jobben min. Kanskje går det an å jobbe hele tida og skrive hele tida og leve når man har tid, men ikke for meg, og ikke nå. Sola skinner den dagen jeg bestemmer meg for det, jeg har pynta meg med skjørt og et langt skjerf som holder meg varm i kulda. Jeg er tjue kilo lettere når beslutningen er tatt, men i en perfekt verden ville jeg klart alt, hele tida. Men det er ikke et tap, det er en seier for meg selv og for livet jeg vil leve. Jeg drar til København for å se L.O.C. i Falconer Salen, jeg sykler i København-regnet i dressjakke og skjerf, votter som holder hendene mine varme og alt jeg vil er bare en sykkeltur unna. Det er dette jeg skal. Jeg skal sykle og skrive, og ikke leve for å jobbe, men jobbe litt for å leve masse. Kaffe er billig når man lager det sjæl, og fryseren min har plass til en haug med middager. Man trenger ikke spise ute to ganger i uka for å ha det bra, og hjemmefest er ofte bedre enn å ta en øl ute. Vi sender boka mi til trykk og den er ferdig. Den er helt ferdig og det er jeg også, men når vi skåler for Furuset så skjønner jeg at alt har vært verdt det. Jeg har skrevet en bok, og det har tatt meg lang tid, og det har vært vanskelig, så jævla vanskelig, men nå blir det en bok og alt slitet har vært verdt det.

Beste bok i november: Jeg nekter av Per Petterson, Xeroxdager av Caroline Kaspara Palonen og Bare ukedager av Cecilie Aurstad
Beste låt i november: One day/Reckoning song – Asaf Avidan & the Mojos
Beste film i november: Kanskje i morgen
Beste TV-serie i november: Criminal minds, sesong 1

Desember kommer tidlig når man jobber i bokhandel, det er jul fra slutten av oktober, og julepapiret vårt har bilder av reinsdyr og fugler. Jeg drikker julebrus og spiser klementiner, pakker inn julegaver til folk jeg ikke kjenner og jobber altfor mye, men snart skal jeg jobbe mindre, mye mindre. Vi har influensa og omgangssjuke og er forkjøla og slitne, Oslo fryser og tiner om hverandre, og jeg må stå over Dansestøl igjen og igjen for å gå hjem og legge meg, men hjemme pakker jeg inn julegaver til folka jeg er glad i med avispapir og limer på glansbilder, skriver god jul og ser på julefilmer på Netflix, hører på Tracey Thorns juleplate «Tinsel & lights», akkurat som jentene på Kaffebrenneriet der jeg kjøper morgenkaffen min gjør. Jeg ser Love, actually to ganger lille julaften, en gang aleine hjemme og en gang hos Nils og Johanne. Vi drikker øl og ser på jule-episoder av alle våre favorittserier, Jess og gutta hennes drar på alle julefestene, folka i West Wing drar aldri hjem fra jobb, Chandler, Rachel og Phoebe leiter etter julepresangene sine og Danny forteller Jordan at han er forelska i henne mens musikerne fra New Orleans spiller «O holy night».

Beste bok i desember: Et rikt liv av Mirjam Kristensen
Beste låt i desember: Running to the sea – Röyksopp & Susanne Sundfør og Sister winter – Tracey Thorn
Beste film i desember: The family stone, alltid The family stone
Beste TV-serie i desember: Julekongen

Jeg har hatt det vanskelig i 2012, men også sjukt fint. Jeg har ledd og grått og klemt og fått klemmer. Jeg har vært redd, så sjukt redd, for livet og alt kroppen vår kan gjøre med oss, men jeg er her enda og jeg har tenkt å bli her lenge. I 2013 vil jeg gjøre mer av det som gjør meg glad og mindre av det som gjør meg trist. Jeg vil ta meg selv i nakken og få det fint hjemme, jeg vil passe på meg selv og passe på alle rundt meg samtidig. Jeg vil ha det bra.

Den 3. januar slippes Furuset på Internationalen og det blir en fest verdig å sparke 2013 i gang med. Heidi Furre leser, Rune F. Hjemås leser, Cecilie Aurstad leser, Johan Harstad leser og jeg leser. Og etterpå så danser vi. Dansestøl spiller til torsdagen blir til fredag og alle er glade.

Her er min største plan for 2013 – bli med:

Pass på dere sjæl og alle rundt dere. Og hvis dere ikke har noen å kysse når klokka blir 12, så gi en dere er glad i en klem i stedet. Eller klapp dere sjæl på skuldra og gi dere sjæl en imaginær high five. Vi skal klare dette.