Fire album som hjelper mot gruff

Message to bears

Message to bears – Folding leaves

er et sånt album som passer enten det er sol eller regn, snø eller opphold. Hvis du fryser på nesa eller må ta av deg genseren, så gjør det ingenting, det er samma for han, han har laga et album som hører hjemme på ørene mens du sykler hjem i solsteika og som varmer deg på tærne når du løper gjennom søla på vei til trikken om morgenen.

The road to Gävle

Tina Dickow – The road to Gävle

ble skrevet til filmen Oldboys, som jeg har vist dere før, og den er fortsatt sjukt bra – fin og trist, og morsom. Den handler om å drikke øl til frokost og om å si unnskyld, men også om å ikke si for mye unnskyld. Denne skiva handler om mye av det samme, men den handler også om en roadtrip, om himmelen i Sverige og om krig og kjærlighet, om å være kald og varm, hel og revet i stykker, og 2 små minutter inn i den låta, når blåserne tar over for stemmen hennes, så er det så fint at jeg må lukke øya.

Lanterns on the lake

Lanterns on the lake – Gracious tide, take me home

dukka opp på Related artists-søket til Daughter og jeg er glad jeg tok meg en time med en avis og en kopp kaffe med den skiva, for det har heldigvis blitt flere sånne timer med det, og det minner meg om en tid som er borte nå, det minner meg om en versjon av meg selv som gjorde andre ting, som tok seg tid til andre ting enn det jeg gjør nå. Jeg har ikke noe i mot å være hun som danser med knyttnevene i været, men jeg pleide å være en sjenert jente inne på rommet sitt som skrev brev ingen svarte på og som leste bøker som selskap, og nå er jeg blitt hun som ikke klarer å klore til meg nok tid til å svare på brevene som kommer til meg, til min postkasse. Men hun finnes der inne et sted, og hun hører på Lanterns on the lake hele kvelden, aleine i et ullpledd.

Noah and the whale

Noah and the whale – First days of spring

ble soundtracket til oktober, selv om skiva kom for noen år siden. Jeg liker helheten i den, og at når man har den på repeat, så handler den liksom om en fyr som har blitt dumpa og som blir glad igjen, og så blir han dumpa igjen. Igjen og igjen. Det handler tross alt ikke om å ha stoltheten i behold, men om å ha mot nok til å gjøre det igjen. It’s the first day of spring, and my life is starting over again, men først kommer vinteren og den blir kanskje tung og kald, men så må vi tro/ at alle/ har en sjanse/ til å fucke opp livet sitt/ og som et nedkuttet tre/ vil vi reise oss igjen/ og vi vil være større/ og sterkere enn noensinne før. Igjen og igjen og igjen.

4 kommentarer til «Fire album som hjelper mot gruff»

  1. Jeg vil egentlig bare si takk. Takk for at jeg får lese bloggen din som er fylt med fine ord. Med inspirasjon. I morgen har jeg norsk tentamen. Jeg skal skrive novelle, og jeg gleder meg. Bare på grunn av at du viser at skriving kan være så utrolig vakkert. Takk.

  2. Hehe, det hender jeg nsker meg en sylnig sykdom. En som gj r at folk skj nner at jeg g r hjem og m legge meg og sove i 12 timer helst i strekk. Mellom ha hatt en depresjon kjapt etterfulgt av sarkoidose (autoimmun, multisystem-sykdom «ingen» har h rt om) hender det jeg nsker meg et brukkent ben eller to. Det varer bare selvsagt til jeg treffer p noen med brukne ben og jeg innser at det er inmari vondt. Da er det kanskje greiere slite med den diffuse plagen «fatigue» selv om man kjapt fremst r som rets hypokonder !

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.