Deleted scenes 2

Vi er 12 år og ser skrekkfilm hos Jo, moren hans er på julebord og vi har laget O’boy og Grandiosa, vi har paprikapotetgull og melkesjokolade, vi legger sjokoladen mellom to flak potetgull og kaller det hamburger, det smaker søtt og salt, fingrene blir oransje av paprikakrydder, jeg sleiker av dem mens Predator river ryggraden ut av noen på skjermen, jeg liker ikke skrekkfilmer, men Jo og Aksel ville se den, jeg lurer på om jeg kommer til å ha mareritt nå, eller om jeg er blitt for gammel. Stua til Jo er mørk, sofaen vi sitter i er mørkerød, utenfor er det helt mørkt, veien hjem til meg er helt mørk, full av snø og ingen kommer til å være ute når jeg går hjem, på lørdager får jeg lov til å være ute helt til tolv, om jeg bare er her. Jeg skulle ønske jeg kunne sove over, våkne igjen når det er lyst utenfor, når moren til Jo lager frokost til oss, brødskiver med leverpostei eller Hapå, Jo i sove t-skjorta si, og jeg i klærne fra dagen før, bustete hår og trøtte øyne. Aksel skal sove i gjestesenga i kveld, og jeg skal hjem. Jo og jeg pleier å ligge og prate når jeg sover over, og jeg lurer på om han og Aksel også prater, som vi gjør. Jeg ser bort på dem, Jo har potetgull i hånda, men han spiser ikke noe, han stirrer på skjermen. Jeg hører av lydene at det skjer noe fælt, og vil ikke se, så jeg ser på Aksel. Han ser også på skjermen, men det ser ikke ut som at han reagerer som Jo .
«Fy faen, ass,» hører jeg Jo si og jeg knekker av en sjokoladebit, putter den i munnen, løfter glasset mitt og rører i det, fokuserer på skjea, og ikke skjermen.
Filmen er ferdig halv tolv, og jeg gjesper og sier at jeg kanskje burde dra hjem. Aksel nikker og går inn på rommet til Jo, skrur på tv’en der inne og setter seg med playstationkontrollen mellom hendene, venter på Jo. Jeg snører på meg de gule Caterpillar-skoene med varm rufsepels inni, reiser meg og tar på meg jakka.
«Kult at du kom, da,» sier Jo og vi blir stående i gangen. Jeg får ikke noen klem og han tilbyr seg ikke å følge meg hjem. Jeg legger hendene i lomma og smiler, kikker inn på rommet hans der Aksel såvidt møter blikket mitt, nikker hadet.
«Ja, okay, hadet da,» sier jeg og tar på meg lua, tar i dørhåndtaket og går ut i oppgangen, videre ut i mørket. Jeg går raskt hjemover, det er ikke mange meter, vi bor bare 10 numre fra hverandre, jeg teller, 14, 16, 18, 20, ser lys i noen av vinduene, flimring fra tv-skjermer i andre, jeg møter ingen, hører bare pusten min, skrittene mine på grusen, gnissinga i stoffet i vinterjakka. Jeg tenker at Jo ville fulgt meg hjem om ikke Aksel var der, jeg tenker at vi ville prata om noe fint, sikkert sett en helt annen film, kanskje Forrest Gump på video, eller Politiskolen på TVNorge, jeg vet at den gikk i dag, jeg liker han som lager de rare lydene, Jo liker hun dama med pipestemmen, Jo liker hun jenta i b-klassen også, og potetgull med ost og løk bedre enn paprika, og det gjør egentlig jeg også. Aksel liker skrekkfilmer og paprikapotetgull, og å spille playstation i stedet for å prate. Jeg løper raskt inn til døra til oppgangen vår, låser opp og smeller døra igjen bak meg. Snur meg såvidt, men det står ingen der. Ingen mann fra en annen planet, ingen som har fulgt etter meg hjem.