Selvutlevering 02:29

Det er akkurat et år siden jeg tok med meg Kristian med K hjem fra Mono, jeg visste ikke så mye om ham, han var høy og mørk, han sto på snowboard, han var snill og han løfta meg som om jeg veide ingenting.

Nå sykler jeg hjem fra Mono etter å ha bedt en venninne av meg om å sjekke opp en poet som kommer til å bli stor om 10 år, kanskje bare 5, kanskje 20, kanskje aldri, han er kjekk og hun klemmer meg, sier yes, den er grei.

Jeg hører på Maroon 5, som jeg bare hører på fordi Wiz Khalifa er med og rapper et vers, stemmen til Adam Levine er ikke helt greia mi lenger, selv om den fikk meg til å kjenne det i hjertet da jeg var 18, nå er han mer sytete, det er sånt som skjer med alderen.

Wiz synger om at du hadde sjansen din, nå har han bytta telefonnummeret sitt på mobilen din mens du ikke så på, så du aldri kan ringe ham igjen. Jeg så ham på Roskilde, og han spilte denne låta, DJen spilte høyt og han sang med på refrenget på slutten selv om alle eventyrene bare lyver og om han hører en kjærlighetslåt til, så spyr han.

Man, fuck that shit, I’ll be spending all that money while you’re sitting around wondering,

Jeg sykler hjem fra Revolver, fra Mono, fra Youngstorget, fra Tilt, og jeg er aleine, jeg sykler hjem aleine, og du har kjøpt deg en sykkel som du triller rundt på i Oslo, og jeg pleide å spise middag med deg minst en gang i uka, jeg pleide å prate skit med deg mens du hørte på, og Band of Horses synger at ingen kommer til å elske meg som du gjør, og kanskje er det sant, og jeg sykler hjem langs Grønlandsreiret, jeg sykler langs fotgjengerfeltet, jeg sykler langs fortauet, Middelalderparken, trikkeskinnene og gatelyktene, og ingen kommer til å elske meg mer enn du gjør, no one’s gonna love you more than I do, and anything to make you smile, it is a better side of you to admire, og jeg sykler hjem aleine, jeg har løpt rundt Sognsvann, og nå sykler jeg så fort som jeg aldri har gjort før, og jeg tråkker på fordi det er tomt i trafikken, men jeg stopper allikevel på rødt lys, og venter på ingenting, og når jeg kommer hjem, så sitter den grå katten i bakgården og han vil være med inn, men jeg tar av meg hodetelefonene og klapper ham, låser opp døra og må dytte ham forsiktig vekk med beinet, si

du kan ikke bli med inn i natt, for du må være ute. Jeg skal gå inn, og du skal være ute, og han ser på meg og ser ned i asfalten, og jeg lukker døra, sjekker postkassa, selv om den er tom, og Robyn remixer El perro del mar og sier at du burde hatt et change of heart, men jeg skrur av musikken og går og legger meg, i morgen skal jeg skrive ferdig boka mi, skifte sengetøy, vaske en 40-vask og gå på Øya for å se Florence + the machine, og kanskje grine, men etterpå skal jeg grille med vennene mine, og noen kommer til å elske meg, og jeg kommer til å le og jeg kommer til å grine, og noen kommer til å elske meg.

Selv om jeg sykler hjem aleine.

5 kommentarer til «Selvutlevering 02:29»

  1. Herregud så sinnsykt fantastisk du skriver. Jeg vet ikke helt hva annet jeg skal si.
    Jeg er så glad for å få lese alt du skriver.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.