Sommeren 2012

Jeg tenker – la oss lage to sånne innlegg. La meg lage planen her, eller ønskelista om dere vil. Og så, en gang i september, så skriver jeg et nytt. Der kan vi krysse av på lista. Snakke om hva som gikk galt, hva som funka, hva vi må bli bedre til neste år. Livet, et evigvarende prosjekt. Eller, vi er døde så himla lenge, og vi lever så jævla kort, som jeg også pleier å si.

I sommer vil jeg:

– bade minst 10 ganger
– drikke Lambrusco eller Cava på benken ved Akerselva og se på kveldshimmelen over oss
– sykle til Bygdøy etter jobb for å bade
– drikke øl i parken selv om jeg er sliten
– gå rundt på Roskilde med et ølbrett i henda og Alec ved min side midt på natta
– se Bruce Springsteen og aller helst høre Candys Room
– se Florence + the machine på øya og danse mens jeg griner
– ha dagfest på takterrassen min hver dag under Øya (alle er invitert)
– skrive ferdig boka mi for tiende gang
– lese minst 20 bøker
– gå på biblioteket når det regner
– kysse
– være frisk
– miste stemmen på Roskilde
– drikke Hoegaarden på tapp i Oslo
– ha filmkveld og se Apflickorna, 10 things I hate about you, Cruel intentions og Adventureland
– ha lesemaraton (lese fra 8 om morgenen til 8 neste morgen – jeg klarte det ikke i fjor, jeg vil prøve igjen i år!)
– begynne å skrive mer dagbok på papir igjen
– skrive fem brev
– se The Avengers på kino, se Beginners på kino, se Moonrise kingdom en gang til på kino
– ha vorspiel med meg selv og se på Drive mens jeg spiser brødskiver med nugatti og peanøttsmør og drikker øl, før jeg hopper på sykkelen og møter de andre ute
– sitte på en brygge på sørlandet med Arendalspilsner i hånda, mens vi fisker krabber og myser mot sola
– drikke kakao eller kaffe mens det regner ute
– aldri dra rett hjem etter jobb selv om jeg er sliten, alltid gjøre noe fint, om det så bare betyr å ta en kaffe mens jeg leser i en halvtime før jeg sykler sliten hjem
– ta masse bilder
– skrive om bøkene jeg leser
– bade naken
– hoppe fra femmern
– spise is!
– være tøff
– oppdage ny musikk
– spise vannmelon
– invitere på spontanfest hos meg
– ta vare på vennene mine og familien min
– få fregner
– smøre meg med solkrem
– få skrubbsår
– danse

Jeg hører på det nye albumet til Sigur Ros, det regner i bøtter og spann, men jeg må ingenting i dag. Før i kveld har jeg planer om å prøve å rydde litt, vaske litt, skrive litt, skrive et brev, lese en bok, redigere litt til i manuset mitt og drikke enda en kopp kaffe. Det er rart med Sigur Ros. De har fulgt meg i store deler av mitt voksne liv. Mitt første møte med dem var som 18-åring, eller var jeg 17? Det var selvfølgelig en gutt inne i bildet. Han hadde cd-spiller ved senga, og vi kyssa til ( )-skiva. Herregud, så mye vi kyssa til den skiva. Vi sovna til den om natta. Og da vi ikke lenger kyssa, så grein jeg til den. Takk…-skiva fulgte meg gjennom den tyngste høsten i mitt liv. Jeg grein til jeg ikke lenger klarte å grine, og da ble jeg henta av han som bodde i Kingosgate 3. Han kjørte meg hjem til seg, der jeg lå på kjøkkengulvet hans mens han lagde omelett til meg. Vi så på film og hørte på skiver, og så kjørte han meg hjem igjen, eller på jobb. Vi var ikke kjærester på jobb, og så slutta han, og da kom han innom meg på jobben, og så var vi kanskje kjærester allikevel. Da Sigur Ros-gutten reiste, så sto jeg nede i kjelleren på Qvist, bokhandelen hvor Kingosgate 3 og jeg jobba sammen, og han spurte: Har han reist? Og jeg svarte ikke, jeg begynte bare å gråte. Det var da han begynte å passe på meg. Så jeg gikk rundt i Oslo, i snøen og slapset og sølevannet og grein, eller ikke grein, og inni meg var det et stort hull av hjertesorg som jeg fylte med den sørgeligste musikken jeg visste – men her kommer det jeg skulle frem til. For Sigur Ros har jo gitt ut ny skive. De har gitt ut noen nye skiver siden ()-skiva, siden Takk…-skiva, de har gitt ut gladmusikk. I 2006 så jeg dem på Roskilde, og da grein jeg så jeg trodde at jeg aldri skulle slutte, men det var fint. Det var ikke trist grining, det var «det gikk bra med meg»-grining. I 2008 så jeg dem på Øya, og da grein jeg ikke, da stjal jeg en øl og løp mot scenen da de begynte, og så sendte jeg en melding til Sigur Ros-gutten og sa: Det går bra nå, jeg er på Sigur Ros, og det går bra nå.

Det regner og jeg hører på den siste skiva til Sigur Ros, den er litt trist og litt fin, sånn de beste tingene i livene våre er. Snart er noen av dere ferdige på skolen, kanskje har dere vært russ, snart har dere sommerferie, enten dere skal bli hjemme eller reise jorda rundt, snart kommer høsten igjen, jeg beklager å måtte si det, men sommeren går dessverre bare fortere og fortere etter hvert som vi blir eldre. Da jeg var 7 husker jeg at sommeren var kjedelig, kan dere tenke dere det? Kan dere tro det? Alt jeg ville var å begynne på skolen igjen, alt jeg ville var å gjøre lekser. Somrene var eviglange og da vi sto i skolegården igjen som 8-, 9-, 10-åringer, og etter hvert som 8., 9., og 10.-klassinger, så hadde vi forandra oss så himla mye og livene våre var fylt med helt andre ting enn de var i midten av juni før sommeren begynte for fullt.

Jeg drømmer om en sommer som både minner meg om de jeg hadde som barn (stua til farmor i varmen, syrintrærne utenfor kjøkkenvinduet, bunkene fra Deichmanske bibliotek ved siden av senga mi, lukta av sand på fingrene mine om kvelden, Midt i smørøyet og Er du mørkredd? på NRK om kvelden, å være med mamma på Tøyenbadet, lukta i garderoben, båten ut til øyene, hodetelefonene mine om kvelden når alle hadde sovna, pc’en til pappa oppe i stua, Stemmer’n) og som tilfører livet mitt noe nytt (Kleerup på ørene når jeg sykler hjem, å kysse noen jeg ikke skal se igjen, Drive-jakka mi som jeg tar på meg, stryker på, high fiver folk med på fest (Linn, den jakka der er skamløs. Skamløs! Og sjukt sjukt sjukt kul!!), Robyn som remixer El perro del mar, Revolver om kvelden, knust glass under skoa, en sixpack i Slottsparken, å sykle til Revolver på under tre låter, mens jeg venter på vennene mine som tar bussen og bruker en halvtime, lyden av regnet når jeg våkner om morgenen og sovner om kvelden, Øya i august, Roskilde i juli, sørlandet i helgene, å ta bussen med Alec og lese bøker, høre på musikk, å jekke øl med nøklene mine, å synge til jeg mister stemmen, å selge bøker i den glohete Oslovarmen til glade feriekunder, Torgny og Maria Due på øret mens jeg sykler til Frognerbadet, Deichmanske bibliotek som har sommeråpent og kjølige avdelinger når man er svett i panna etter turen bort, å spare penger til å forlenge sommeren med en tur til USA til høsten igjen).

Det kommer til å bli en bra sommer, er vel det jeg prøver å si. Og ingenting i livet blir som du tror. For jeg trodde at jeg aldri skulle klare å høre på Sigur Ros igjen, men nå har de kommet med en ny skive. Og den er fin. Det var det jeg ville si. Det var alt jeg ville si i dag.

5 kommentarer til «Sommeren 2012»

  1. Du skriv så himla bra, Linn! Gler meg til boka di er ferdigredigert, trykt og alt det der. Då kjem eg sikkert til å ha lesemaraton. Eller kanskje ikkje. Dei beste bøkene er eg nøydd til å lese sakte, så dei varer lenger (greier det ikkje alltid).

  2. Det er så deilig at noen skriver det som jeg tenker men ikke klarer å sette ord på. Du skriver så drømmende, men allikevel så virkelig. Takk!

  3. For en utrolig herlig liste-idé! Absolutt noe jeg vil vurdere å gjennomføre selv. Du skriver fint. Og musikk er utrolig fint. Ekstra bra er det når man opplever endringer i livet gjennom den. Herlig, spør du meg. Både på godt og vondt!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.