Jeg har brukt spotify og Wimp mye i år. Jeg har laga skrivelister, soundtrack, gå-lister, jobb-lister og ikke minst en kronologisk liste som jeg har oppdatert hver gang en ny låt har fått bety noe. Den ligger her, og den har en del partylåter, en del gamle låter som først nå har fått bety noe og en del låter bare for å huske en film jeg så eller noe noen sa til meg. Men her er noen av de som har betydd mest:
Liam O’Connor har jeg skrevet om før, og i 2011 utkom hans hittil beste album, Libertiner. Det er et album om besettelse, om avhengighet, om sex og festing, om å våkne opp en morgen for å ikke ville stå opp igjen og for å være så sjuk av kjærlighet og sjalusi at man gjør forferdelig dumme ting. Ung for evigt var førstesingelen, og jeg sto på jobb da jeg hørte den første gang – og så hørte jeg på den 20 ganger til.
Moi vant en konkurranse om å covre Kaizers’ Hjerteknuser uten å ha hørt låta først. Jeg liker nok egentlig originalen best, men den coveren her har noe den også, noe som gjør originalen enda bedre, kanskje – de utfyller hverandre. Jeg gikk mang en vintermorgen og pusta frostrøyk mens denne låta var soundtrack.
Tim kom med ny singel og ny skive og jeg var i København da de hadde slippfest, så jeg fikk ikke vært der, og jeg fikk ikke vært på mange andre konserter de spilte i år, men den låta her har vært med meg.
Petter feat. Veronica Maggio – Längesen
Soundtracket til å sitte på Harbo Bar aleine og grine etter en skype-samtale. Lyden av skuffelse og kjærlighet, lyden av å gi opp, lyden av forandring, lyden av å grine da jeg så navnet hans på Skype etterpå, lyden av å sykle rundt i Kbh og grine, lyden av sommeren som banka på vinduene mine, å trekke pusten mens jeg griner, solen gjennom vinduene på Harbo, bartenderen som smilte til meg, et trøstende smil, et smil som sa at det kom til å gå bra – det går over. Minns varje ord, varje rad jag skrivit.
Chris Brown – Beautiful people
Sommeren under sykkelhjula, vinduer som åpnes, å sitte på Musiksmag med Eira og når vi går hjem, etter at jeg har sett på den kjekke dealeren og hundene som kommer på besøk til dem i Jægersborggade, når vi går hjem fordi dem og hører en fest fra et vindu over oss, og jeg kan låta, seff kan jeg låta, jeg hører bare på drittmusikk, sier jeg og vi ler. Å trykke på play før jeg hopper på sykkelen, å stå i kø og øve meg på å ikke gå av sykkelen, holde balansen, vinduene som suser forbi meg, kaffe med Andreas, bussen ut til flyplassen for å møte Nina, å hoppe i hotellsengene, Captain og cola og snus fra Norge, Strædet klokka seks om morgenen, en sofa i veien, å snurre rundt og rundt på dansegulvene i Kbh, å ta piruetter som Chris Brown, å hoppe i kor, nå – nå – nå.
Veronica Maggio – Finns det en så finns det flera
Tre Maggio-konserter og bare en av dem leverte denne låta, ett album av Veronica Maggio som utkom i april, i slutten av april, som fylte det lille rommet mitt Nørrebrogade, som fulgte meg i hjertesorg, forelskelse og ungdommelig overmot, som lærte meg at det kommer til å gå bra, fins det en, så fins det flere, og de kommer til å være like bra, like fine, like morsomme, like spesielle, like gode å lukte på, like morsomme å danse med, like rare som de du har hatt før – men bedre. Når man har hjertesorg kan man godt grine til The notebook, men det beste er å danse til denne og Robyn. I’m just saying, det er min kur. Knyttnevene i været, hjertet dunkende i brystet, andpusten og klar for alt. Du er en bra en.
Eller man kan se denne videoen av Brat Pack og danse til denne låta i stedet:
Pitbull feat. Ne-Yo – Give me everything
Ja, det er disse utestedene med vakter i dress og jenter uten skjørt – og meg og gjengen min. Bordet vårt i hjørnet, skoene våre over dansegulvet, high five med bartenderen og jeg som er forelska i DJ’en fordi han en gang spilte Nephew og alltid spiller det jeg ønsker meg. Det er lyden av en sommer med nachspiel i soloppgangen, å kline på dansegulvet, en kompis som sovner i stolen i stua di, en gjeng som gir alt hver kveld.
Høsten kom med september og Beirut, det regna og jeg sykla i regnet og på jobb hørte jeg på skiva til Beirut, og Bon Iver, og prøvde å varme meg på kakaoen om morgenen.
Det blir rim på bakken og jeg går hjem om kvelden, om natta, jeg går hjem og jeg puster frostrøyk, og Bon Iver synger «and at once I knew – I was not magnificent» og jeg har følt meg ganske lite magnificent denne høsten, jeg også.
Heldigvis kommer M83 og redder høsten, redder knuste hjerter og krølla stoltheter, kommer med superhelt-soundtrack og en låt som får meg til å stå opp hver morgen uten å skru av vekkerklokka, bare for å høre ferdig.
Og sist, men ikke minst – en av de fineste låtene jeg vet om, i hele verden akkurat nå. Jeg skrur opp, og skrur opp igjen, og jeg ligger alene i senga mi om natta, eller jeg drikker lambrusco med Miri og Krummis, eller jeg går rundt og rundt i byen, i vinterbyen der det ikke er snø, og jeg er perfectly able to hold my own hand, but I still can’t kiss my own neck, men det er ok. Det er ok, så lenge jeg har denne sangen her. Og Spotify. Og Wimp. Og hodetelefoner. Det er det første jeg skal kjøpe i 2012 – hodetelefoner.
–
Topp 5-album 2011:
1. Veronica Maggio – Satan i gatan
2. Wya Oak – Civilian
3. Bon Iver – Bon Iver
4. M83 – Hurry up, we’re dreaming
5. L.O.C. – Libertiner
Fin liste med stemningsfulle skildringer!
Jeg likte også Moi-låten, selv om jeg er stor Kaizers-tilhenger og vanligvis ikke utstår coverversjoner av deres låter – men det var jo spesielt at de oppfordret artister til å lage egne versjoner av Hjerteknuser, og at de plukket ut Moi som sin favoritt.
Håper du får skaffet deg hodetelefoner, forresten, det er et fint første kjøpemål for 2012!
Godt nytt år!