Jeg hørte det på latteren din

Dagene er lange, lyse, slitsomme, fine – jeg sykler til jobb om morgenen, suser forbi alle menneskene som går til bussen, trikken, t-banen, jeg sykler fort i svingene, sakte på fortauet, jeg sykler forbi politiparken der det allerede ligger folk på pledd, folk som har ferie, folk som leser, leker med hunden, barna, tidlig, tidlig – oppe før sju, ute før åtte. Jeg hopper ned fra loftsenga, sover med verandadøren åpen, leser 30 sider før jeg slokner om kvelden, ser en episode Skins før jeg går ut om morgenen. Jeg suser gjennom byen etter å ha drukket øl, etter å ha skrevet 8 nye sider, skrevet og grått, grått og skrevet, jeg ligger på gresset i Slottsparken og snakker med en jente som også skriver, drikker en halvflaske whisky og skriver, jeg griner, hun drikker, men vi vet akkurat hva vi prater om, vi vet akkurat hvor vanskelig det er. Jeg suser gjennom byen og får besøk på jobb. Han får meg til å le, og jeg gir ham en klem, sjefen min spør ikke hvem det var, hun skjønte det. Jeg hørte det på latteren din.

2 kommentarer til «Jeg hørte det på latteren din»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.