Roskilde 1, 2, 3

2004:

Jeg husker telefonsamtalen vi hadde rett før vi dro, det var de tre dagene den sommeren vi ikke så hverandre, og uten at vi visste det selv, skulle de bli de eneste. Vi tok bussen til Roskilde, vi satt ikke sammen, på telefonen hadde han sagt at vi ikke kom til å henge så mye sammen på Roskilde, fordi han skulle feste. Og feste gjorde han, men etter den første kvelden der vi festet hver for oss og jeg kom hjem til at han satt utenfor teltet mitt og venta i kulda, så festa vi sammen. Alltid sammen. Det regna, og han måtte bære meg over servicesenteret på West, vi så masse konserter jeg ikke husker, jeg så ikke The Shins, selv om jeg burde sett dem, jeg ble med ham på Basement Jaxx, selv om jeg hater Basement Jaxx, gjorde det da, gjør det fortsatt. Den siste natta stjal vi absinth av en nordlending, spiste de siste knekkebrødene og skinkeost-tubene, så soloppgangen og de grønne flekkene der alle teltene hadde stått i en uke. Jeg var forelska i ham og etter den våte uka på Roskilde, så var jeg forelska i Roskilde også.

2005:

Camp Stalin! «Sven, du må overgi din røde t-skjorte så vi får et flagg!» Slagplanen var at jeg skulle lure ham med meg inn i teltet og få ham til å kle av seg, og så sende t-skjorta ut og snike meg ut av teltet sjæl når det måtte passe. Vi hadde quiz i campen, og jeg fikk alltid minuspoeng fordi jeg krangla med dommeren/quizmasteren. Men jeg fikk kudos for å få så mange plusspoeng fordi jeg var flink. Hvis jeg snakka for mye, ble jeg truet med utsendelse til Sibir. Ja, jeg var den eneste jenta i campen. Det var varmt som faen og vi var akkurat ferdige på videregående. Vi hadde gjort det slutt, men vi reiste sammen allikevel. De dytta på meg gjennom teltduken, dro meg med på helheim-nachspiel, koste med håret mitt mens jeg lå i midten i soveposen, jeg skrev ned sjekketriksene til gutta i campen og den siste natta ble jeg med ham inn i teltet igjen. Jeg husker at jeg så kent og at jeg vekte ham da jeg kom hjem, han hadde lagt seg, jeg var våken, vi dro på tokt, fant vennene hans, kikket inn på dem i teltet mens de sov, venta utenfor lasagneboden til den åpna, jeg drakk saft og cola, han drakk øl og vodka, det var sol hele tida og jeg har aldri vært så brun eller glad som da jeg kom hjem derfra.

2006:

Vi bodde i en stor camp med folk vi ikke kjente, men Krummis og jeg kjøpte karameller og partykoffert og gjorde vår egen greie. Vi så A love song for Bobby Long på kino, vi så Sigur Rós og gråt og gråt og gråt, S var ikke der og jeg var sammen med R, som jeg skrev meldinger til i teltet om natta, som ikke lå ved siden av meg, og som jeg ikke skulle være sammen med en liten måned senere. De hadde hengekøyer ved Odeon, som neste år var flytta til Paviljong, der de skulle stå i to år til før de ikke var der lenger (Roskildes største tabbe var å fjerne de hengekøyene, sett dem opp igjen!). Axl Rose kom for seint til konserten sin, men det gjorde ikke noe, for vi skulle til Arena og se Sigur Rós og da vi gikk hjem senere på kvelden, med partykofferten, så havna vi bak masse Guns’n-fans, og en av dem sa høyt: Vi må ha en slagplan! Og da skjønte vi at det var det vi måtte ha også. På Roskilde må man alltid ha en slagplan! Så vi la slagplanen og hadde the time of our lives. Vi var 19 og 20, vi var unge og vakre, vi spiste karameller og delte dem med folk vi ikke kjente, vi drakk sjokolademelk til frokost, vi leste bøker og gjorde vår egen greie – vi var de beste tjejsa i verden og vi hadde knekt Roskilde-koden.