Han gir meg tittelen på min nye bok og jeg setter fra meg ølglasset han satte foran meg tidligere, vi skulle ta en kaffe, vi skal alltid bare ta en kaffe, og fem timer senere sitter vi på Olaf Ryes plass og ser på skaterne, menneskene med hunder i bånd, kjærestepar og fylliker, vi sitter på en benk med pizza fra Villa Paradiso i mellom oss og han har gitt meg tittelen på min nye bok, jeg har spurt om han har blitt tynnere, han har sagt kanskje litt, han viser meg utkast til meldinger han tenker å sende meg, men ikke gjør, jeg forteller ham om å sykle hjem fra nachspiel klokka åtte om morgenen. Oslo behandler meg bra, sier jeg. Aldri før har Oslo behandla meg så bra som dette.
«Theirs was a love story and like any other good story it left blood on the floor and wreakage in its waste,» står det på veggen nede på det ene toalettet.