100 meter i luftlinje, 3 år i tid

Eira sover på sofaen, vi lager pannekaker til frokost, jeg spiser dem med Nugatti, hun spiser dem med sukker. Jeg forteller henne at jeg føler jeg har mista noe, jeg sitter noen ganger, i skrivepausene mine, og leser gjennom gamle strekhjerte-innlegg, jeg leser om å se på Reprise, om å sykle i København, jeg leser om å elske L og S og ikke tørre å si det til dem, jeg leser om en jente med hjertet utapå kroppen, en som ligner på meg, en jente som var så forsiktig at hun ødela for seg selv, og i 2008 skjedde det vel en endring – det var der det skjedde. På et besøk i København, og jeg ser på kartet, jeg står i en bakgård og jeg klarer ikke å slutte å se på den, det er noe kjent med den, sier jeg, til meg selv, jeg ser ut på bakgården og jeg lukker øynene og husker at jeg sto der, midt på natta, han var på nattevakt, jeg hadde sett Lolita, den med Jeremy Irons, og jeg så ut på alle vinduene, alle menneskene jeg ikke kjente, og tre dager senere skulle jeg sove med ryggen til den jeg elsket, min store kjærlighet, om du vil kalle det det, og jeg forteller Eira at når hun er 22 og den hun elsker sier til henne at han er glad i henne og at han ikke vet når de vil ses igjen: Snu deg! Ikke vær sint, ikke ligg med ryggen til, uansett hva han har gjort, uansett hvor vondt du har i hjertet, snu deg. Ok? Da vil alt bli annerledes. Kanskje. Jeg ser på kartet, og bakgården som ser så kjent ut er bakgården ved siden av. I luftlinje er det kanskje 100 meter fra det vinduet der jeg står og kikker, til det vinduet der jeg sto, 22 år og usikker, 22 år og en helt annen enn den jeg er nå. 3 år har det gått, og jeg har kanskje mista noe, evnen til å gi alt jeg har, evnen til å fortelle alt og ikke skjule noe. Men behovet for å holde ting hemmelig vokser med årene, kanskje er det feighet snarere enn å være smart – jeg vet ikke. Kanskje er det en blanding. Jeg ser på kartet igjen, på trærne i bakgården, på leiligheten der jeg satt på kjøkkenbenken mens han smurte skiver til meg. Jeg var en annen dengang da. Savner jeg henne? Ã… være så redd? Altså, ikke at jeg aldri er redd nå, jeg er redd for alt – jeg er redd for å gi ut den boka jeg skriver, jeg er redd for å reise herfra igjen, jeg er redd for å sende meldinger og så ikke få svar, jeg er redd for å sykle på grønt i et kryss, selv om bilene står stille, jeg er redd for å fly hjem 1. juni, det er mye jeg er redd for – men så mye mindre enn da jeg satt på kjøkkenbenken i den gata, i den bakgården. Jeg vet ikke hvorfor den festa seg sånn, jeg så bare på den den første natta, før alt gikk skeis, da jeg var alene i leiligheten og jeg ikke visste at om bare tre dager skulle jeg drikke min første øl og alt skulle være over, og alt skulle ha begynt.

4 kommentarer til «100 meter i luftlinje, 3 år i tid»

  1. Du skriver så nydelig og jeg liker denne bloggen så godt, og boka di da. Den om Roskilde. Den var så fin. Jeg leste den ut fra perm til perm i jula og smilte så masse. Ville bare si det. Hei.

  2. Ã…h, Linn. Jeg kjenner igjen de følelsene der så sinnsykt. Men bare du kan sette så vakre ord på dem.

  3. Og plutselig står vi der og innser at vi hadde forandret oss mer enn vi trodde. For ikke lenge siden fant jeg ut at jeg har blitt en som kunne gå videre etter at det ble slutt, uten å stå med et knust hjerte i hånda. Jeg er den samme, men en annen, og jeg vet ikke engang når det skjedde, men det har skjedd, jeg er en annen og jeg tror jeg synes det er ok. I sommer vil jeg til København. Fordi det er en som vil dit sammen med meg, kanskje. Og fordi du får det til å virke som verdens mest magiske by. Takk.

  4. man er aldri den samme, tre år etterpå har det alltid skjedd så mye at man aldri kan bli den samme igjen. men for meg er det omvendt. det er lettere å være ærlig nå. jeg trenger ikke så mange hemmeligheter. trenger ikke være så redd for å gi bort hjertet, eller gi alt jeg har.

    tror jeg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.