Hva hjelper på triste hjerter?

så er du i Edinburgh
så er du ved reisas ende
så har du ikke møtt noen
så går du opp og ned gatene i byen
så hører du på Thomas Dybdahls «stay home»
og det begynner å regne
og det begynner å regne hardt
og alle søker ly, men ikke du
du går heller i regnet
du går i regnet ned The Royal Mile
du synger i regnet
du ser et stort brudefølge i et trangt portrom
og kjenner hvordan duet du har skrevet i liksom regner av deg
du vil ikke være du lenger
du ser ingen vits
du er jo ikke en annen
du er ikke det!
du er deg
jeg er meg
jeg er i første person igjen
og synger etter Thomas Dybdahl:
stay home with me
never look back
– Nils-Øivind Haagensen

Jeg møter Eira, vi setter oss på brua med en sixpack, en sånn ting man gjør om våren i København, en sånn ting man gjør når man bor her, ikke når man er turist, så jeg møter Eira, og hun slenger boka til meg, boka jeg pleier å ha med meg overalt når jeg reiser, boka jeg har lest ti tusen ganger (ok, fem, men det er ganske mange), boka hun har gjenlest for første gang, men sikkert ikke siste, og hun slenger den over til meg, jeg husker ikke om det var på baren der jeg satt alene med en øl at hun gjorde det, eller om det er i gresset, der vi sitter før vi flytter oss til solsteika på broa, men hun slenger den over til meg og jeg tar imot og sier ja, jeg sier ja! for det er den som hjelper, det er bare den som hjelper, Møt meg, møt meg, møt meg