Og jeg veit det godt

«Jeg skal lage ferdig de siste julegavene snart, selv om jeg ikke har tid. Og nå skal jeg skrive ferdig kapittel 5, selv om jeg egentlig ikke klarer det. Den er så vanskelig, denne boka. Jeg er så redd og så leser jeg gjennom og ser at det er jo bra, for faen, jeg skriver bra, jeg skriver glad-trist, jeg har en superkraft inni mellom, men så går det to dager, også er jeg livredd igjen, og vil bare flytte til et sted der ingen kjenner meg og der ingen spør om det går bra med skrivinga, og bare aldri skrive noe igjen – bare jobbe i videobutikk og spise melkepletter og ikke kjenne noen, ikke prate med noen, bare se på film med beina på bordet. Som Eva gjør.»

Jeg skriver en mail for å starte skrivedagen, jeg skriver dette for å starte skrivedagen, og jeg drikker kakaoen min, som jeg står opp og lager, kakaoen som er varm, jeg kikker ut på snøen og hører på Bon Iver, og jeg tenker at jeg må bli ferdig, at jeg må få opp farta, at jeg må slutte å være så jævla redd, slutte å være dum. Strømsborg, sier jeg til meg selv med kakaokoppen i hånda, slutt å være så redd.

Jeg hører en stemme i hodet mitt som sier at det er nå jeg må skrive, nå jeg må satse, nå jeg må skrive, som en kanon fra hjertet. Ikke være redd, ikke være trist, bare skrive, for faen – alt jeg har. Bruke meg selv, bruke det som gjør vondt, det som er fint, det jeg kan best. Og her jeg sitter, foran et gammelt, rødt skrivebord som vugger om jeg skriver for hardt, så kjenner jeg at jeg har det som trengs. Det som trengs i denne boka. Jeg har det inni meg alt sammen, alt Eva skal føle, selv om det er fiksjon, det har jeg et sted, jeg kjenner det igjen, jeg kan sette ord på det, jeg kan vise det frem. Jeg kjenner personene jeg har funnet opp, jeg ser dem for meg, like klart som jeg ser de menneskene jeg har på ordentlig i livet mitt. Noen kvelder vil jeg heller være sammen med de jeg har funnet opp selv, enn de som ringer meg på ordentlig. Og det er sånn det skal være. For de er jo med meg overalt, på trikken, på bussen, på jobb, på sushi-stedet der jeg sitter lent over boka jeg leser, på bakrommet på jobb når jeg tar en pust i bakken, på badet om morgenen når jeg lener meg over vasken og ser meg selv inn i øynene, drar meg i kinnene, rister meg våken, varmer meg våken – de er der, bak meg, ved siden av meg. Jeg må bare skrive dem ut.

Som en kanon fra hjertet.

11 kommentarer til «Og jeg veit det godt»

  1. Vi kan slutte å spørre, bare du ikke gjemmer deg bort og slutter å skrive, Linn. Da begynner vi å gråte. I hvert fall jeg. Jeg kommer til å gråte om du ikke skriver mer.

  2. takk, Linn, for at du gir meg troa tilbake.
    «Ikke være redd, ikke være trist, bare skrive, for faen – alt jeg har. Bruke meg selv, bruke det som gjør vondt, det som er fint, det jeg kan best.» dette kommer jeg til å skrive ned som en huskelapp til meg selv.

  3. Hadde eksamen i teoretisk om idéprosesser og det å være kreativ i alt i dag. Tror noe av pensum kunne hjulpet deg nå, var blant annet en som skrev om at hver gang han satt seg ned for å skrive fikk han en overrumplende angst, og at han aldri hadde mer lyst til å vaske opp tallerkener, eller gå tur med katten, enn når han satt seg ned sånn for å skrive. Kunne kjenne meg igjen. 🙂

    Gleder meg til å lese om Eva, og jeg tror ikke du skal bekymre deg for om det går en dag eller to før ordene kommer, for de kommer. Før eller siden. Du har rett, det er det du kan best, eller, jeg kjenner deg jo ikke, du kan være god i mye for alt jeg vet, men du kan virkelig det å sette de rette ordene sammen. 🙂

  4. Leste akkurat ferdig Roskilde, utrolig vakker. Du er god, og du klarer dette. Jeg tror på deg.

  5. heia linn. heia kakao. og heia at det er greit å være lite konstruktiv iblant, i perioder, i lange perioder, hva som helst – sånn er det, sånt skjer, og du vet det godt, vi vet det godt; at du klarer det. du har det i deg. lad kanonene.

  6. det du skriver på bloggen din er så magisk fint. så jeg synes du skal skriveskriveskrive alt det du vil skrive, for jeg vil lese det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.