Indestructible

Robyn slipper «Indestructible» i dansbar versjon og jeg går langs veien til jobb, skrur opp og skrur opp, går til jobb og går til jobb, stopper for biler, går forbi mennesker, tenker på året som er bak meg, 2010 er som en lang lang rekke av måneder, så mange flere enn de 11 som hittil har vært i følge kalenderen, jeg tenker på ting som skjedde før sommeren, for ikke å snakke om sommeren i seg selv, og det føles som at det var i fjor, året før, for lenge siden, jeg bestiller skiva til Robyn på nett, venter på å få den i posten, går og drikker øl, går og danser, går og spiser kake, går på kino, går til middagsavtaler, går til skrivebordet for å skrive, går på Marita butikken for å kjøpe stoler, går på Platekompaniet og bestiller The Go-Getter, går til døra hans og ringer på, ringer ham, går opp trappene, inn på rommet hans, møter ham i trappa, møter ham utenfor butikken, møter ham i heisen, åpner døra for ham, ringer ham, tar telefonen når han ringer, legger meg inntil ham om natta, står opp fra ham om morgenen, går til jobb og går til jobb og noen ganger puster jeg, noen ganger stopper jeg opp, tar en pause, tar opp mobilen og skipper tilbake, hører beaten igjen, og så begynner jeg å gå.

4 kommentarer til «Indestructible»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.