Hei du

La oss si det sånn, at vi rømmer, du og jeg, du stjeler bilen, for jeg tør ikke, men jeg forteller deg historier, jeg ligger i baksetet og forteller deg historier, eller leser høyt for deg, eller synger – jeg kan synge for deg, alle de sangene jeg liker, og noen ganger kan du dem, så du synger med meg. Du trommer med hendene på rattet, nikker med hodet, noen ganger hører vi bare på musikk, vi bytter på å velge, og bak oss er Oslo, bak oss er Gamlebyen, bak oss er jobben, oppgavene, sommeren, ølen som koster for mye, festene som varer for lenge, vennene vi glemmer å ringe, bak oss er tv-seriene jeg ser på i stedet for å skrive, bak oss er de som ikke svarer på meldinger, de som svarer for seint, de som ikke klarer å bestemme seg, bak oss er støvet som samler seg etter bare et par dager, over alle hyllene mine, tv’en, pc’en, bordflaten, benken på kjøkkenet, speilet på badet, bak oss er sengetøyet som krøller seg under meg, men Biggen må få være med, han blir bilkatt, sover i baksetet sammen med meg, ser ut av vinduet, kommer når vi roper på ham når vi spiser på en bensinstasjon og han kan gå rundt for seg selv, og så hopper vi inn i bilen igjen, igjen og igjen, og bak oss ligger alt som gjør vondt, alt vi gruer oss til, postkassa blir full av inkassoregninger, men vi finnes ikke mer – kanskje blir vi borte i en måned, kanskje blir vi borte i et år, hvem vet – men uansett hva vi gjør, så skal vi ha med oss denne filmen. Du, jeg og The Go-getter. Ok?

Ok.