Jeg skal egentlig skrive i dag, men jeg merker at jeg bare tenker på alt jeg vil si om bokhandeldebatten som pågår nå. Hver vår, var det en som sa, den obligatoriske bokhandeldebatten. Gammelt nytt for noen, kanskje, Anders T. Andersen er sinna fordi Knausgård eller Nesbø er foran i butikken og i vinduene. Jeg skjønner at det kan bli litt mye Knausgård, vi har hørt det nå, vi vet at det finnes en bok, nei, fire foreløpig, som heter Min kamp og vi vet at Nesbø både skriver barne- og krimbøker. Vi vet at kjedebokhandlerne satser på de samme titlene, på bestselgerne, at det er de det henger plakater av i vinduene. Vi vet at man finner bunke på bunke med Cecilia Samartin og Stieg Larsson (ja, fortsatt) foran i butikkene, men når var det man bare så på vinduet eller på det fremste bordet i butikken og snudde? Hvis du gjør det, så er du ikke bokinteressert, vil jeg påstå.
«Og om du lever i den illusjon at de som står bak disken vet noe mer om debutromanen på reol 43, øverste hylle, tre bøker fra venstre, så tar du grundig feil. Dessverre.» Hvilken bokhandel har Andersen vært i? Ikke i min. Helt klart. Jeg er omringet av kolleger som leser minst like mye som meg, vi har oversikt, og de gangene vi ikke har oversikt, så har vi en pc som vi kan slå opp på, for hver uke får vi inn minst 5 nye titler, i de største slippene på våren og høsten, kanskje opptil 20, og jeg som jobber fire dager i uka, jeg lærer meg kanskje alle sammen (jeg er litt rar sånn, har jeg tatt i en bok, så husker jeg den), men de som jobber en kveld eller tre, de må ta pc’en til hjelp – men når var det noe galt i det? Jeg jobber med bøker fordi jeg er interessert i bøker. Jeg jobber med bøker fordi jeg elsker bøker. Ikke bare de 100 i året jeg klarer å få lest, en blanding av gammelt og nytt, norsk og utenlansk litteratur, men også alt det andre som kommer – fordi det er jobben min. Jeg tar i en bok, setter en prislapp på den, plasserer den i hylla og husker den. Så når Andersen kommer og spør meg om jeg har boka hans, så vet jeg hvor den står, og jeg henter den gladelig til ham mens han venter. Fordi han heter Andersen, må han dessverre stå øverst, fordi A er først i alfabetet og dermed på øverste hylle, men fordi vi er så snille at vi prøver å fronte mest mulig at titlene som står øverst, så synes boka hans fortsatt. Han var ikke en av de debutantene vi leste og likte så godt at vi ville satse på, vi har verken råd eller plass til å bestille 10 eksemplarer av alle debutantene som kommer, men vi velger oss ut noen, ganske mange, mener jeg. Og disse får ikke stå på topp 10-lista ved siden av Knausgård, for de selger ikke like godt, men de får ligge på et bord, eller de får stå i vinduet så de som venter på bussen kan se på dem, eller de blir frontet i hylla med en anbefalingslapp fra en av oss som har lest den – og den trekkes fram når noen kommer og ikke helt vet hva de vil ha i dag. Hva med denne? sier vi og viser fram boka vi tror på.
Jeg blir støtt av kommentarer om at vi i bokhandel ikke bryr oss, ikke vet nok, ikke er flinke nok i jobben vår. Jeg elsker jobben min, jeg står opp om morgenen, sykler til Storgata, låser sykkelen i Brugata, skrur av mp3-spilleren min, skrur på lyset etter å ha låst opp dørene, bærer inn kassene og åpner døra og når kundene kommer inn, allerede klokka åtte om morgenen, så er jeg klar. Klar til å hjelpe, klar til å anbefale, klar til å bestille inn, rydde, finne frem, selge. Jeg er ikke verdens beste bokhandler, men jeg er jævlig god. Er det noe jeg ikke er flau over å si høyt, så er det at jeg er sykt god i jobben min, og hver dag blir jeg bedre. Og jeg er ikke den eneste i ARK. Ja, jeg har hørt rykter om at noen steder jobber det noen som ikke kunne brydd seg mindre om de solgte grønnsaker, bøker eller klær, og de burde kanskje solgt grønnsaker eller klær i stedet, men jeg og de andre jeg kjenner – vi jobber med bøker fordi vi elsker dem. Fordi vi leser bøker. Fordi vi vil at andre også skal lese like mange og fine bøker som vi gjør selv.
Ja, men da gjelder ikke dette deg, kan man kanskje si. Kritikken Andersen kommer med gjelder ikke deg og din bokhandel, du er sikkert flink, han mener ikke deg, dette er en kritikk av bransjen, men jeg blir så sint allikevel. Jeg blir støtt og sinna, for jeg er en del av den bransjen, og jeg vil rope: Anders, om du ikke er fornøyd med bokhandelen din, så drit i den og kom til min. Vi er klare. Og det gjelder alle. Hvis man ikke liker bokhandelen sin, så slutt å gå dit. Ta heller bussen til neste om den er bedre. Du er ikke tvunget til å kjøpe bøker der de ikke vet hvem Anders T. Andersen, Audun Mortensen, Joakim Kjørsvik, Tina Ã…modt, Simon Stranger, Sara Stridsberg, Sofi Oksanen, Agnes Ravatn, Ole-Petter Arneberg, Frank Lande eller Ann Jäderlund er. La de som bare selger Knausgård seile sin egen sjø. Det finnes alternativer.
At bokbransjen generelt må tenke nytt og satse annerledes hadde vært spennende å se, men det er lettere sagt enn gjort. Det at vi selger så mye som vi gjør av Knaus og gjengen gjør at vi kan satse på andre titler, ikke like stort, for ja, vi må ha Knausgård i vinduet om sjefen vår sier det, men vi har mange vinduer. Og jeg våger å tro at kundene er oppegående nok til å forstå at vi ikke bare selger Knausgård selv om han er det første de ser. Om de løfter blikket hos oss, får de faktisk se mer enn ham. De får se den siste boka til Barbara Ehrenreich stå ved siden av The Secret, som en morsom utstilling, de får se Tina Ã…modts debutbok Anleggsprosa i vinduet sammen med etablerte forfattere, de får se en anbefalingsvegg som er helt Knausgård-fri, de får se et pocketbord med nye bestselgere side om side med pocketbøker vi tror på, som man kanskje ikke har hørt om før, men som vi har planer om å selge – om å formidle.
Jeg velger å se det positive i at når fru Hansen, som ikke leser så mye, skal ha en bok til sin ‘venninde’ så kjøper hun en Cecilia Samartin-bok, enda jeg anbefaler noe annet, for hun kjøper i hvert fall en bok. Og de pengene vi tjente der, kan vi bruke på å ta inn enda et eksemplar av enda en debutant som kanskje tar over for Knaus om noen år, hva vet jeg. Det vil alltid være bestselgere som dominerer, og det faktum at Knausgård nå er blitt en bestselger, en skikkelig kioskvelter, det gleder meg egentlig. Da jeg begynte i bokhandel, var det bare noen få som i det hele tatt hadde hørt om ham, og nå kjøper til og med fru Hansen debutboka hans til sin ‘venninde’. Ja, det hadde vært forfriskende å se noe annet enn Knaus overalt, men slapp av – det går over. Neste år er det kanskje andreboka til Andersen som dekker alle vinduene i byens bokhandlere, og da er det en annen som skriver en kronikk og klager, og dagene går og jeg vil fortsatt sykle til bokhandelen min, låse opp døra, skru på lyset, hente kassene, og jeg vil ha lest 100 nye bøker og jeg vil klare å selge alle sammen, men ingen av dem havner på topp 10-lista i ARK for det, men det må være greit. For jeg gjør mitt beste. Og det tror jeg vi er mange som gjør. Men vi synes bare ikke. At vi selger 10 eksemplarer i uka av favorittboka vår gjør ikke at den havner på topplistene i avisa, og det at ARK på Linderud senteret selger 10 eksemplarer i uka av sin favorittbok gjør heller ikke at den havner der, og at Norli anbefaler sin favoritt og at Tronsmo kjører på med sine favoritter, alt det her – alle disse små innsatsene, de gjør kanskje ikke debutantene våre til millionærer, men de blir lest. Jeg lover. Hver dag står vi opp og gjør vårt aller beste. Det må dere tro på. Så får de som styrer med økonomien fortsatt safe med Knausgård, så vi kan få lommepenger til å kjøpe inn det vi på gølvet tror på.
Nå skal jeg fortsette å skrive på andreboka mi, selv om jeg ikke blir millionær av det. Flaks at jeg heter Strømsborg så jeg havner såvidt under øyehøyde i alfabetet, i hvert fall. Det er nok for meg.
Liker trøkket i teksten og at du er så jæskla glad i jobben din. Og stolt over den. Hvis flere tenkte som deg, hvis flere tenket i det hele tatt ved siden av å pushe Stieg og disse, kunne bokhandlene også endre seg i litterær retning.
Dessuten er «Anleggsprosa» årets beste tittel.
Takk for tekst og hjertesukk som et nytt perspektiv i denne debatten! Småforleggere og andre slåsskjemper trenger å vite at slike finnes i alle ledd. Så kunder, vær kritiske! Kjøp bøker av de som har peiling!
Opplvede å gå en bokhandel for å kjøpe en bok av Tor Ã…ge Bringsværd. Den unge bokhandleren så spørrende på meg. Nei, det visste hun ikke hvem var. Jeg ba henne sjekke på sitt datasystem om de hadde den boken jeg var utkikk etter. Nei, den fant hun ikke, men hun kunne bestille. Jeg følte ikke noe for det, bestille kan jeg gjøre selv, på nettet. Dette var sikkert et untak. Det finnes mange gode bokhandlere med masse kompetanse. Jeg elsker å gå på Norli for eksempel. Men de bøkene som stikkes inn i hyllene i to pålagte eks, lever et liv i skyggenes dal. Og der blir de. Og om de blir solgt ender boka i stummende mørke. Det har jeg opplevd, for man pusher ikke akkurat på for å fylle opp med to nye. Det hadde ikke jeg heller gjort om jeg var bokhandler. Det meste er avtalt spill på forhånd. Man har kampanjer. Er ikke en bok involvert i en kampanje er den død. En kunde kommer inn, begge eksene er utsolgt. Vi kan bestille sier bokhandleren. Eh, det er ikke så farlig, sier kunden og går. Kanskje er det bare tull å sende disse bøkene til bokhandlere, kanskje har de ikke noe der å gjøre.
Jo, de har noe hos en bokhandel å gjøre, for jeg tror ikke de ville solgt noenting om man bare måtte finne dem sjæl. At de ligger i bokhandelhyllene og støver ned betyr i verste fall at de selges på salg neste år – og det er bra, mener jeg. Hvor mange forfattere har du ikke oppdaget på salg? Det er ikke plass til alle, og det er en annen debatt, og den kommer nok rett etter denne, sommerdebatten, kanskje, – er det for mange utgivelser i året, osv. Men de to eksemplarene bør stå der for de to som kommer for å kjøpe, og om bokhandleren er interessert nok, så bestiller han to nye når de er solgt. Men alle ARK, Norli, Akademika, Tanum og frie bokhandlerne kan ikke bestille to nye hver gang. Dessverre. Egentlig burde bokhandlene øke i omfang med antallet utgivelser, så vi til enhver tid hadde ALT inne. Men sånn er det ikke…
Ã…h, Linn, jeg syntes det er så fint at du skriver dette. At du viser at ikke alle som jobber i bokbutikk ikke er interessert. Og jeg vet at det er noen som er fantastiske, noen som smiler når jeg kjøper min tredje «den veven av hendelser vi kaller en verden» fordi det er en sånn fin bok å gi ut. Og jeg og han, selv om det er litt kø, sier at åh, mnem burde kommet ut i pocket, hvorfor har ikke mnem kommet ut i pocket? Og jeg har også opplevd omvendt; at når jeg spør om butikken har fått inn nye flammesingler, så ser hun spørrende på meg og sier: på cd?
Eller da jeg spurte om en anbefaling til en bok av min far, og sa at han likte å lese bøker om krig, men også bøker om opprinnelsen, historien til ting. Blant annet en om salt, og en om laksens historie, og hun ser på meg og anbefaler en bok om fiskestenger.
Men det går jo helt greit at folk er litt forskjellige, som du sier, det er ikke totalt nødvendig at jobben din er hva du lever og ånder for, for det kan jo være at det du egentlig lever og ånder for, er noe du driver på med på fritiden din. Må ikke det være lov? Så får heller boknerder som jeg finne meg favorittbokmann eller en favorittbibliotekar og gleden i det, er nok for meg.
Det er sikkert skikkelig tøft å være ukjent debutant. Akkurat som det er tøft å slå igjennom i alle andre kreative yrker. Men å legge skylden på bokhandlerne er bare tull. Problemet er heller at de færreste av oss er flinke til å gå inn i bokhandelen og spørre «Hva skal jeg lese nå?» i stedet for å bare kjøpe Knausgård som alle andre, fordi vi vil være med i debatten og fordi vi ikke tør å begi oss ut på ting vi ikke vet noe om. Ok, jeg kjenner at jeg har mye jeg skulle sagt om dette, og om hvordan vi ikke lenger klarer å stole på butikkmedarbeidere, og hvorfor vi ikke gjør det og dermed ikke oppdager at det er mange flinke folk der ute, men jeg skal la være. Det holder å si at jeg er enig.
Frode påstår forresten at det ikke går an å elske en jobb i butikk. Han tror nesten ikke det går an å elske en jobb i det hele tatt, faktisk. Men jeg vet at det går an, for jeg har elsket en butikkjobb en gang jeg også, i et annet liv for hundre år siden.
Jeg har lest et par avisartikler om Anders T. Andersen de siste par dagene.
Jeg sitter igjen med…følelsen av at Andersen mest av alt er ganske deppa over at boka hans kanskje ikke er blitt mottatt slik han selv ønsket. Ja, riktignok er den blitt kritikerrost (visstnok, jeg har ikke lest anmeldelsene), men det betyr jo faktisk ikke at boka kommer til å ta publikum med storm. Det er ikke alltid samsvar mellom litteraturkritikeren og Mannen i gata.
Jeg har en viss forståelse for at debutboken blir et kjærlighetsbarn som har stor betydning, og at mottagelsen og salget er av avgjørende betydning for selvtilliten og nattesøvnen. 😉
Men likevel…
Som over middels interessert i å selv publisere en bok, etterlyser jeg en mer konstruktiv debatt om hvordan fronte debutantene. Jeg føler at Andersen klager mye, men ikke kommer med løsningen på problemene han selv observerer. Og det holder ikke at han får førsteplassen ved inngangsdøra i et par uker. For det hjelper jo ikke de andre debutantene som ikke roper så høyt.
Nå har jeg veldig lyst til å komme og kjøpe bøker av deg merker jeg! Planlegger også å gå til anskaffelse av «Roskilde». Du skriver utrolig godt! Har bladd meg gjennom arkivet her og lagret flere av mine favorittinnlegg.. 🙂
jeg vil komme til deg i bokhandelen din, også kan du anbefale meg en bok, for akkurat nå er jeg sånn at jeg nettopp er ferdig med en fin en, også er det ingen av de andre bøkene jeg har som treffer meg nok til at de tar tak i meg, og da ender jeg opp i ingenmannsland mellom flere bøker. og her har jeg vært i over et døgn. jeg tror jeg går innom deg i morgen eller fredag jeg. så kan du eller en av de fine bokhandlerne på jobben din finne en bok som tar tak i meg og får meg til å flyte litt bort.
takk for flott innlegg i debatten. det er godt å lese at noen virkelig liker det de driver med.
Jeg er bokhandler selv, og har vært det i flere år. Jeg merker at jeg blir litt støtt og bittelitt provosert av Andersens utspill, selv om det er billig. Billig måte å få oppmerksomhet for boka si, for en som vet han får oppmerksomhet hvis han velger å slenge skit.
Blogginnlegget sier nok av hva jeg tenker, så det er ingen vits i at jeg legger til
Godt skrevet
For en fantastisk post! Jeg jobber også i bokhandel, men har det litt annerledes enn deg, siden jeg jobber i en fagbokhandel (og det er litt vanskeligere å bli superentusiastisk over den siste boka om ortopedi, selv om jeg vet om folk som får det til). Men den leseentusiasmen, den kjenner jeg igjen. Jeg har til gode å møte noen i bransjen vår som ikke elsker bøker, og alle elsker ikke det samme og har ikke oversikt over det samme, men til alle lesere der ute: finn en bokhandel du elsker, finn gjerne din favoritt-bokhandelperson også, som liker de samme tingene som deg og kan gi deg de riktige anbefalingene. Jeg lover, bøker er så mye mere enn Knaus, Ragde og Snåsamann.
DU! Send inn denne som kronikk i Aftenposten, gjør det!
All creds til mennesker som våger å være mer enn gjennomsnittlig interessert i ting. 🙂 Jeg har vært på intervju på Ark nå, og selv om jeg ikke har noen jobb der enda, så er det en drøm jeg har. Sigh. Utrolig godt skrevet!
(jeg rakk ikke å komme innom. neste uke, ja.)
Det liv sa, send til aftenposten! Dette var meget bra fortalt fra innsiden.
HURRA for ark i storgata og de smarte deilige folkene som jobber der sier jeg bare
love from turkey
Jeg er glad og stolt over at det er sånne som deg i ARK. Jeg stemmer også for at du sender dette inn til noen som kan formidle det til flere mennesker. Noen av oss gjør en bra jobb. Noen av oss bryr oss, helt genuint, om jobben vi gjør.
Bra skrevet! Både DB og Aftenposten burde ha lyst til å trykke den, send inn!
Vel blåst, mister!
Det er veldig hyggelig med alle disse kommentarene, det må jeg bare si. Jeg sendte inn et redigert innlegg, men det ble ikke trykket. Nå har jeg i hvert fall prøvd, bare sånn at dere vet det. 🙂
hei kjære linn,
eg er glad for at du har tatt opp denne tråden. nokon måtte seie noko om det der NRK-innslaget. trur eg. eg måtte skru av før intervjuet var over, fordi eg begynte å raudne og klø meg på armen fordi det var så pinleg. nrk vinn sølv i å la folk dumme seg ut over eteren.
Det trengs flere som deg! Her jeg bor er det en bokhandel hvor det jobber noen ungjenter. Desverre er de ikke flinke til jobben sin! Jeg gikk for å kjøpe en bok som var gitt ut i 208, bare for å få beskjed om at den ikke hadde kommet ut enda… Så ikke alle har like stor kjærlighet til yrket sitt.
Men sånn er det vel i de fleste yrker? Du møter dårlige og gode ansatte i de fleste yrker, men bøker er noe flere brenner for, og som krever litt mer kunnskap enn enkelte andre ting? Og brenner man for noe, så blir man lettere irritert når man blir møtt med dumme og kunnskapsløse folk. Jeg blir like matt når jeg skulle kjøpe meg akvariefisk, og på spørsmål om hvordan jeg best skal stelle fisken, får jeg beskjed om at hvis de dør, så kan jeg komme med en vannprøve!
Og du er heldig, du som elsker bøker og kan jobbe med dem. Kanksje det var jobb i bokhandel jeg burde vurdert, hvis de bare hadde hatt de rette arbeidstidene… Drømme kan jeg i allefall gjøre…
De store bokkjedene har vokst fordi de satset på volumsalg – Cecilia Samartin, Vampire diaries, Shopaholic-bøkene. Og kostnadene holdes nede ved at de kombinerer ansatte som vet noe om bøker (‘bokhandlere’) med andre, ubeleste ‘bokselgere.’ Slik er kjedene blitt 2000-tallets bokklubber.
Linn startet i en uavhengig bokhandel av den gamle sorten.. det merkes.
Jeg startet i ARK, riktignok ARK Qvist – men like fullt ARK. Kampanjer, plakater i vinduene og klare retningslinjer på kjedekontoret. Ganske langt fra uavhengig – men av den gamle sorten allikevel, helt klart. Jeg savner den butikken, ass.
Jeg får nesten lyst til å klappe ham på hodet og si at han er så søt når han er sint, men slikt er hersketeknikker, og det skal man styre unna…
Jeg jobber ikke i bokhandel, men i bibliotek, så sånn sett er jeg ikke inkludert i kritikken, men jeg reagerer likevel. Det kommer vanvittig mange bøker i løpet av et år, og selv vi som jobber med litteratur på heltid (et prvilegium mange av de som jobber i bokhandlere ikke har)har ingen mulighet til å kjenne til, langt mindre lese, alt som kommer -uten at vi er uinteresserte eller gjør en dårlig jobb av den grunn. Det er faktisk viktigere å kjenne til de bøkene vi vet det vil komme mange spørsmål om, enn å ha inngående kjennskap til alle debutantene i tilfelle vi får mulighet til å anbefale dem en gang -selv om vi selvfølgelig gjerne gjør det også, når vi får mulighet.
Det er sikkert mye som kunne gjøres bedre i alle ledd når det gjelder å promotere debutantene, men å legge all skylda på bokhandlene fordi ikke alle ansatte der kjenner til en debutantbok, blir egentlig nokså latterlig.