København er lyden av sykkelen min når hjulene spinner, det er noe galt med forbremsen, så den er inntil forhjulet hele tida, du kan høre meg komme syklende mot deg flere hundre meter bak, jeg sykler forbi mennesker som snakker sammen, som holder hverandre i hendene, som kjøper kebab på Kebabistan, som ligger fem minutter unna meg, jeg finner en kafe med internett, jeg skriver tre sider, fem sider, åtte sider, jeg sender dem til Norge, og i tekstene mine er det paraplyer og veltede sykler, en jente som kaver i snøen, en gutt som ser på film midt på natta og en varebil det står IKEA på, jeg hører på Håkan Hellström, M83, Lisa Miskovsky, The Shins, Temper Trap, jeg snakker med Marie som jeg bor med under morgenmaden og hun får vite grunnen til at jeg har lagt meg klokka ni hver kveld, ‘min kæreste gik i fra meg lige inden jeg rejste’, og hun legger fra seg skiva med rugbrød og ser på meg og spør hvorfor, og jeg trekker på skuldrene, vi snakker om den vanskelige kjærligheten, hun sier at hun tror kanskje han elsker meg, men at det ble for vanskelig for ham, at det er hans egen usikkerhet som gjorde at han gikk, at han er så redd for at jeg skal gå fra ham at han heller gjør det selv, og jeg tenker at det er jo en fin tanke, men jeg tror ikke på det selv. Jeg sykler rundt i sirkler og da jeg handlet mat på Netto i går kveld sto det en liten gjeng foran meg, og jeg fikk lyst til å gå bort til dem og spørre om ikke vi kunne spise middag sammen, at jeg var fra Norge og alene, men istedet kjøpet jeg Frosties og melk, kinderegg med Happy Hippos som leker, spaghetti og pesto, og dro hjem til leiligheten min der jeg kan høre mennesker som går i trappene midt på natta, og når jeg våkner og trekker fra gardinene, så ser jeg rett ut på vinduene til de som bor ovenfor meg og i et av vinduene er det en som har oppstilt hester og elefanter og jeg tenker at vi kanskje kunne vært venner i et annet liv, for jeg har dinosaurer i mine vinduer, i mine tomme vinduer hjemme i kalde Oslo, og København er sol, røde votter og myke skarre r’er.
du skriver så vakkert og jeg liker de uendelig lange setningene dine, alt du sier om københavn, fine københavn.
jeg liker det du skriver. du sier det jeg tenker. meget sjarmerende, meget. Nørebro er en fin plass, hvor dinosaurer kan passe inn vil jeg tro.
Hei.
Jeg ville bare si at jeg kjøpte boken din i dag, på vegne av Kongsskogen VGS. Fra og med mandag kommer den til å stå i skolebiblioteket vårt. Gleder meg allerede til den neste 🙂
Det du skriver git mer lyst til å besøk København, samtidig som det minner så veldig om de gangene alt har blitt opplevd som ensomt og fremmed. Men det minner meg også om en gnist av håp i ensomheten, fordi framtiden ligger der i linjene i hendene dine – klar til å bli skapt av deg, når du igjen har styrken til å ta fatt i den.