2009, 7-8-9

07: Når det regner, så tenker jeg av en eller annen grunn at sommeren kommer til å vare evig. Vi har en evigvarende raincheck på nakenbading som det sikkert aldri kommer til å bli noe av, som med alle de andre planene jeg gleder meg til. Jeg sykler om natta mens jeg hører på Kleerup og innimellom må jeg riste på hodet, som for å riste deg ut av det.
Vi drar på Slottsfjell og bor i telt, når det regner står vi i drinkbaren. Hipsterkongen sender meldinger med fylle-skrivefeil, og jeg finner noe i meg selv som jeg trodde jeg hadde mista når Thomas Dybdahl går på scenen sammen med BigBang og synger «A thousand times over».
I slutten av måneden pakker jeg opp min egen bok, 51 eksemplarer, og setter på prislapper. Jeg setter den på plass på S i alfabetet og smiler hver eneste dag.

08: Om noen spør meg hvilken måned som var best, så svarer jeg august, og jeg gjør det igjen og igjen. Jeg smiler i sola og er debutant, Aftenposten tar det fineste bildet av meg, telefonen min ringer ustanselig i lomma på jobb, jeg har fullt hus på slippfesten og etter å ha danset i gjørma på Øya-festivalen, drukket øl og blitt syk, så rømmer vi til de svenske skogene i Värmland.
Vi drikker kakao, spiller kubb, lever det gode liv, jeg leser Rust og må lese ordene om og om igjen fordi det er noe av det beste jeg har lest noengang. Vi nattbader i tjernet med det elektriske gjerdet rundt, vi drikker vin og spiser verdens beste mat hver dag, vi spiller Trivial Pursuit og ligger på et pledd på gresset og spiser pannekaker til frokost. Når det regner ser vi dårlige filmer, og plutselig en dag står T der, og jeg øver meg på å være cool. Jeg rører i kakaoen vi lager og han gratulerer meg med boka.
Vi er de første som står opp, og jeg slår ham i kubb. Han røyker i hengekøya jeg skriver i når de andre går skogstur, vi drikker Budweisere og jeg får 84 myggstikk på leggene, når jeg går barbeint i gresset er jeg redd for å tråkke på små frosker, men Krummis sier at de hopper unna når de hører at vi går rundt.
Etter en uke på torpet skal vi tilbake igjen til Oslo, og jeg skulle ønske vi kunne bodd der resten av livet.
I slutten av måneden blir han med meg hjem for første gang siden februar, og jeg ser på My so-called life og er forelska i Jordan Catalano.

09: September er en måned som drukner i dårlig tid, jeg jobber hele tiden og prøver å skrive.
Jeg ser Thomas Dybdahl på Sentrum Scene og får nesten vondt inni meg når han har satt inn strykere på «Cecilia», jeg tror det er noe av det fineste jeg har hørt. Det regner når jeg går hjem, og jeg ser på My so-called life før jeg sovner.
Når jeg er ute, ringer han meg og jeg ender opp med å møte ham, selv om jeg sier til meg selv at jeg skal slutte med det.
Noen ganger er jeg ute med noen andre, og jeg prøver å date, selv om jeg ikke helt vet hvordan man gjør det. Jeg ender som regel opp med å gå hjem og gjemme meg under dyna, og jeg sender ham meldinger, selv om jeg ikke har lagret nummeret hans igjen etter at jeg sletta det i starten av året.

2 kommentarer til «2009, 7-8-9»

  1. utrolig fin blogg- det høres ut som en underdrivelse, men elsker måten du skriver på.
    ps. jeg så også på my so-called life i sommer!

  2. Jeg leste ut boken din idag, på en lang togtur! Den er så fin, både utenpå og inni:)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.