2009, 1-2-3

01: Jeg går inn i det nye året med en skål om at jeg ikke skal bli forlatt denne gangen. Alle de andre skåler med meg, løfter glassene sine og senere på kvelden går vi ut og jubler over gullrakettene, han ringer meg fra Stavanger, jeg går bortover det iskalde gresset, vekk fra alle andre, og han sier at han savner meg utrettelig. Jeg går hjem i lufta som lukter desember, selv om det har blitt januar, og jeg sovner med mobilen i hånda.
Januar er Blinderns lesesaler med det gule lyset, kaffe i vinduskarmene og å jobbe med et manus jeg ikke lenger tror på, enda jeg skriver det på nytt og på nytt. Jeg sender det inn til de som ber om det, og prøver å ikke tenke at jeg ikke duger. To av tekstene handler om Roskilde, om å se Eternal sunshine på kino og bare se den som sitter ved siden av meg, om å savne noen som ikke lenger er der, og jeg trykker på ‘send’ og prøver å glemme det etterpå.
Jeg krangler med T og prøver å forstå hvordan man blir venner igjen. Jeg tenker at et sted der ute må det finnes en som jeg kan være sammen med som ikke kjeder seg hvis man ikke krangler.

02: Jeg går langs fortauene og er redd for å få istapper i hodet. Noen ganger går han ved siden av meg, og jeg skjønner at det ikke kommer til å gå. Jeg tenker mer og mer at jeg var lykkeligere da jeg var alene, jeg prøver allikevel å få det til å fungere, prøver å si ting som er morsomme, prøver å få ham til å fortsette å være glad i meg. Han sitter mer og mer våken om natta, i stedet for å sove ved siden av meg, jeg prøver å gjøre mer og mer uten ham, i stedet for å være sammen med ham.
Jeg drikker øl med han som skal bli et av de beste menneskene i 2009, vi snakker om bøker og filmer, jeg blir så full at jeg må le av meg selv, og han sier at han skal passe på meg og når jeg drar hjem til T og han sier at vi ikke skal være sammen, så er han den første jeg sender melding til.
Jeg svømmer om morgenen og skriver på onsdager, jeg drømmer om varm asfalt og jeg gråter ikke, men en gang skriker jeg i skogen før jeg skrur på mp3-spilleren igjen og skipper alt som minner meg om T.

03: Jeg sender meldinger til folk jeg bare nesten kjenner og ber dem om å drikke øl med meg, noen av dem svarer ja, men det blir aldri noe av. Jeg kjører buss og lener hodet mot bussruta, manuset vokser dag for dag og jeg skriver en Håkan Hellström-tekst som sitter på første forsøk, jeg drar til London for å se på dinosaurer, der jeg også egentlig bare kjører buss og går for å se Dirty Dancing på teater, bokmarkedet på South Bank er stengt, men Müller-yoghurtene smaker det samme.
Jeg er på gangfest på Chateu Neuf og en blond fyr prøver å sjekke meg opp, jeg sier nei hver gang, men ler av hva han sier, og til slutt står jeg og snakker med en dørvakt i fire-tida, som kysser meg før jeg går for å finne en drosje.
Paradise Hotel begynner på norsk tv, og jeg skjønner at det er dansk jeg skulle vært, de norske bare krangler, og de to som liker hverandre godt blir stemt ut med en gang.
Jeg øver meg på å lese høyt og sletter nummeret til T.