Jeg har ikke grått siden jeg gikk fra ham

Jeg går midt i veien, for der er det bar asfalt, jeg hører på den musikken som pleide å minne meg om ham, jeg forsøker å tvinge meg selv til å ikke se for meg hvordan han så ut den første gangen jeg så ham, da jeg snakket med ham selv om jeg ikke snakker med folk jeg ikke kjenner. Jeg lener hodet mot bussruta og ser at gresset er blitt bart flere steder, at det ligger hauger av snø her og der, at det er vår i lufta, du kjenner det du også? Det er vår i lufta og jeg går gjennom kirkegården, jeg ser sola som går ned over Oslo og jeg tråkker midt oppi vanndammene med de slitte Converse-skoene mine, jeg pynter meg ikke, jeg tar på meg slitte joggesko og du skal like meg for det, jeg drikker meg full litt for ofte, og dagen etterpå drikker jeg hjemmelaga smoothie og later som at jeg ikke har vondt i hodet, jeg skal til København i påska, jeg har kjøpt ny pc da, jeg skal spise middag med mamma og hennes lille familie og jeg skal skrive minst tusen tekster, jeg sier det til meg selv og jeg sier det til N og jeg ber folk jeg liker om å drikke øl med meg, en eller fire, det er samme for meg, jeg vil bare snakke med noen andre enn meg selv. Det bor ingen i København lenger, jeg vet ikke egentlig hva jeg skal der. Sitte på en kafé og skrive alle samtalene jeg kunne hatt med deg om du fortsatt ville snakke med meg. Det kunne vært sånn her:

Jeg kunne vært tøffere, mykere, eldre, mer verdensvant, coolere, mer reflektert, jeg kunne aldri ha elsket deg og du kunne aldri ha kjedet deg sammen med meg, jeg kunne aldri ha møtt deg eller han jeg tenker på når jeg hører på Prefab Sprout, som er et vidunderlig latterlig bandnavn, jeg kunne bodd i Paris, København, Gøteborg, Wien, jeg kunne hatt hund i stedet for katt, jeg kunne begynt å røyke da jeg var 13, jeg kunne hatt sex første gang på et bad på en fest, jeg kunne drukket meg full på verandaen til en jeg ikke kjenner, jeg kunne tatt båt til USA og skrevet bok om det, du kunne svart på mailene mine og jeg kunne kysset deg hver eneste gang jeg hadde lyst til det en gang i tiden.

Men sånn er det ikke.

Det er som det er.

11 kommentarer til «Jeg har ikke grått siden jeg gikk fra ham»

  1. Det er sånn som det er.
    Og disse samtalene, de som foregår i hodene våre lenge etterpå, de har en tendens til å fjerne seg mer og mer fra det som er.

    Dessverre kan de heller aldri endre noe som har vært.

  2. Du skriver nydelig:) jeg fant bloggen din akkurat nå. Og kommer til å følge den framover! du er kos

  3. Hvis du noen gang skulle trenge en øl i Trondheim, vet du hvem du kan kontakte 🙂

  4. Jeg har lest bloggen din siden i høst, lest nesten hvert eneste innlegg fra og med det første. Du skriver så fantastisk, jeg håper virkelig du gir ut en bok, da skal jeg lese den. flere ganger.
    Du beskriver alt så fint. helt utrolig perfekt fint.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.