Hvor er du nå?

“Where are you now, my friend? Pulling your bike past their windows again. You know they won’t let you in. You don’t change the city, the city changes you.”

Noen dager blir alt bare feil, du står opp om morgenen og du går ut i snøen og du glemmer vottene hjemme, nøkkelen passer ikke til dørene du må åpne, headphones’ene går opp i liminga igjen, du faller når du løper til trikken, eller du mister bussen fordi du ville gå gjennom kirkegården selv om det tar lenger tid enn å bare gå rett ned til trikken. Du feiler, alle feiler inni mellom, du kjøper Cava på vinmonopolet og får vondt i hodet etter tre glass, festen du har gledet deg til siden du fikk invitasjonen blir tåkete og trist, L gir deg vann å drikke og du hører at vennene dine ler, at de har det bra, og du sitter utenfor det hele og innimellom prøver du kanskje å bli med på en samtale, du går ut på verandaen sammen med han som røyker og dere kikker ned på menneskene som går under dere, han sier ingenting, du sier ingenting, etter enda et glass vann setter du fra deg glasset med Cava og resten av flaska på bordet og du begynner å si hadet til vennene dine, kanskje tror de du skal hjem og være kjæreste, ha det fint under en dyne med den du er glad i, og kanskje vil du egentlig det selv, men du går hjem i stillhet, du spør om du kan få nøklene hans og gå hjem til ham, men han blir med deg, dere er de første som går, du hører ikke på musikk når du går sammen med noen,

“Where does it go, my love? A mere song that echoes from the rooftops above, you’ve given all, but please don’t give up»

tidligere på kvelden gikk du alene til festen, du hørte på Tina Dickow og gikk ytterst på fortauet fordi du var redd for å få istapper eller snø i hodet, du har ikke spist middag og du er ikke sulten, du har en tung flaske med Cava i veska, du har Valentines-singelen fra Flamme forlag i veska, kjærligheten blir klemt mot boken du leser nå, som handler om en mann som hopper fra Empire State Building, han lar seg falle, han slipper taket, han hopper, og selv om du gjør alt feil, selv om du feiler, gang på gang, glemmer å spørre hvordan de du er glad i har det, glemmer å ta vare på det du har, glemmer å smile til kundene, glemmer å gjøre så godt du kan, for det er alt vi kan her i verden, gjøre så godt vi kan, og noen dager er vi dårligere på det enn andre, og det eneste du kan gjøre er å prøve å være bedre, prøve å gjøre det godt igjen, prøve å være et bedre menneske, hver dag, hver eneste dag, og ikke la seg falle, å ikke feile, å ikke være den som går tidligst hjem fra fest, å ikke være den som glemmer å ringe, å ikke være den som går alene i snøen og ikke har noen å ringe til tilslutt.

«under the lights, we fall into the rhythm, we close our eyes, we don’t watch the city, the city….” – Tina Dickow

3 kommentarer til «Hvor er du nå?»

  1. Eg veit ikkje om dette er til stor hjelp, men eg synes at du er ein av dei som gjer det best. Du smilar. Du klemmer. Du prøver å gjere så godt du kan. Og det betyr noko, i alle fall for meg. Nokre dagar er vi dårlegare på det enn andre, men du er flinkare enn dei fleste til å prøve, og du skal vite at det blir lagt merke til.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.