ágætis byrjun

«Jag hoppas att det rägner där du bor…»

Jeg leser Johan Harstads uadresserte postkort fra Paris, i festskriftet til Gunnhild Øyehaugs 34-årsdag fra Flamme Forlag, og på underskog leies det ut en leilighet i Paris for 1200 kroner måneden og jeg tenker at mai i Paris hadde vært fint. Jeg legger av penger i budsjettet mitt til øl i helgene og skulle ønske at jeg hadde nok penger til å være en av de som bare skriver og ikke trenger å jobbe, en av de som sitter på kafé hele dagen eller går turer i regnet, sitter i vinduskarmen sin, produserer ord på papir i samme hastighet som jeg ekspederer kundene i butikken min. Hvor får de pengene sine fra? spør jeg Frøydis, og hun trekker på skuldrene og lurer like mye som jeg, selv om vi kjenner til stipender og studielån. Jeg har tekster å skrive og bøker å selge, jeg har stramme budsjetter å sette opp og planer i en stram timeplan å sjonglere. Jeg har søndager i sengen ved siden av min sovende kjæreste, filmer å se og sjokolademelk å drikke opp. Jeg har en venninne som ringer meg når den siste trikken har gått, og ber meg om å komme på fest, og jeg har kamerater som kjører meg opp til Bislett i snøen midt på natten og en ringeklokke jeg ikke trenger å se på for å vite er den riktige lenger.
Jeg kler på meg og drar hjem, går i sørpa til bussen i stedet for trikken, kjøper en flaske hylleblomstsaft og går nesten hele veien hjem mens jeg hører på musikk. Jeg tenker så godt når jeg går, hodet er klart og setningene kommer som perler på en snor, og jeg tenker at jeg skal skrive når jeg kommer hjem, men hjemme er jeg sliten og leiligheten min er så liten og varm og det er noe med at den frister mer til å ligge på sofaen og se på tv-serier enn å skrive. Men når jeg går, når jeg er kald og våt på beina, når Tina Dickow synger i ørene mine og jeg følger trikkeskinnene og fortauene helt hjem, så tenker jeg

jeg skal klare dette

og jeg tenker at alt jeg kan gjøre er å skrive og håpe at det blir en alright start.

6 kommentarer til «Ã¡gætis byrjun»

  1. Ã… Paris, hver vår setter jeg av penger for å dra dit, men reiser aldri. Etter å ha studert fransk i åtte år begynner det å bli pinlig å ikke ha vært der. Kanskje vi treffes på bredden av Seinen eller i en bakgate i Le Marais.

    Det blir sikkert, sikkert en helt fin begynnelse, klart vær for kamper i luften og slikt. Jeg er så sikker på at du klarer det tilslutt, jeg gleder meg til å holde boken din i hendene mine.

  2. hvordan er den lille boken der? det virker som noe jeg har lyst til å lese. jeg leste endelig ut Buzz Aldrin for noen måneder siden, ogherremin, det var en flott bok. jeg var ikke klar over det før jeg var ferdig, forresten.

  3. om du kan reisa til paris; gjer det gjer det gjer det!

    om du vil ha bok, send mail! for eg treng nemlig oversikt. men eg skriv deg opp på lista, fina.

  4. Plutselig sitter du hjemme og skriver og tjener penger på det. Jeg vet, for jeg gjør det hver dag 😉

  5. jeg har siden sist gang vi snakket lest alle bøkene hans ett par ganger, og jeg er blitt så glad i alt han skriver. så, jeg gleder meg. skal kjøpe den i neste uke.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.